PÅ BRITBOX OG TV 2 PLAY FRA 23. DESEMBER: «A Spy Among Friends» er en spionserie full av intriger, hemmeligheter og dobbeltagenter, men først og fremst er det en historie om et sårt og dypt personlig svik.
Serien er basert på Ben Macintyres bok av samme navn. Basert på virkelige hendelser fortelles historien om Kim Philby, en britisk spion som i hemmelighet leverte sensitiv informasjon til Sovjetunionen. Og om Nicholas Elliott, hans gode venn og kollega som fikk i oppgave å produsere en tilståelse fra Philby.
Denne adapsjonen lykkes godt i å skape en engasjerende spionthriller der et høyst personlig drama står fremst, til tross for at den til tider snubler i mengden informasjon som skal formidles på bare seks episoder.
ANMELDELSE: «Kampen om Narvik» er en vellykket prestisjefilm.
Nasjonalt og personlig svik
Året er 1963. Siste nytt innen det britiske Secret Intelligence Service (SIS) er avsløringen av at det høytstående medlemmet Kim Philby (Guy Pearce) har fungert som dobbeltagent for Sovjetunionen. Til dem har han spredt hemmelig og kritisk informasjon i flere tiår, under nesen på resten av SIS, samt noen av hans beste venner.
En av disse vennene er Nicholas Elliott (Damian Lewis). Han blir sendt til Beirut for å innhente en tilståelse fra Philby, og få han med seg tilbake til Storbritannia. Philby lykkes derimot i å unnslippe hjemturen, og rømmer til Russland i nattens mulm og mørke.
«A Spy Among Friends» bruker mesteparten av tiden sin på å nøye granske omstendighetene rundt Philbys spionasje, og hans suksessfulle rømning fra Beirut. Vi ser tilbakeblikk fra årevis med vennskap mellom Elliott og Philby, deres samtaler under utspørringen i Beirut, samt Elliotts samtaler med avhøreren Lily Thomas (Anna Maxwell Martin), som ønsker å finne ut om han vet mer enn han innrømmer.
ANMELDELSE: «Julestorm» er lun jule-«feelgood» fra flyplassen.
Gode prestasjoner
Damian Lewis er hypnotiserende i rollen som Nicholas Elliott. Han fremstiller den smertefulle opplevelsen av bedrag, i konflikt med et ønske om å opprettholde en kjølig og hard fasade, på en måte som danner et vondt bilde av hans indre følelsesliv. Også Guy Pearce er svært god i sin tolkning av Kim Philby, som sliter med valgene han har tatt på et personlig plan, til tross for hans ideologiske overbevisning om at det var det rette.
Seriens klare høydepunkter er når de to samhandler. Dynamikken dem imellom gjennomsyrer enhver felles scene med en intens opplevelse av et ekte, kjært vennskap som sakte splittes til den grad at det er uhelbredelig. For hvert tilbakeblikk hvor de stortrives i hverandres selskap, blir det eventuelle sviket bare mer smertefullt.
Anna Maxwell Martin, som avhøreren Lily Thomas, er også veldig god. Hennes nordengelske arbeiderklassebakgrunn står i sterk kontrast til fiffen hun omgås i britisk etterretning, og «null bullshit»-holdningen hennes er perfekt avkledende i møte med folk som har gjort det til en karriere å sjarmere seg ut av vanskelige situasjoner.
Det må også sies at hennes generelle tilstedeværelse er ganske forfriskende blant alle de ekstremt overklasse og «posh» aksentene, som gradvis begynner å gnisse litt på trommehinnene etter noen timer.
ANMELDELSE: «Avatar: The Way of Water» er ikke en film, den er en opplevelse.
Mye å ta inn
Ser du etter en serie som kan nytes med et lite sideblikk på mobilen i ny og ne, så bør du nok se en annen vei. Den konstante strømmen av informasjon, nye intriger og små plot-twister fører til at man sannsynligvis går glipp av minst én avgjørende detalj per Instagram-scroll.
Selv med laserfokus og haukeblikk kan en liten tilbakespoling føles nødvendig fra tid til annen, bare i tilfelle.
Denne informasjonstettheten kan oppleves ganske desorienterende og overveldende til tider. Det hadde nok ikke skadet med en ekstra episode eller to, om bare for å spe ut de viktige detaljene litt mer, samt gå hakket mer i dybden på noe av det ikke-spionrelaterte personlige dramaet serien hinter til, men aldri helt innfrir.
Etter seks episoder på rundt en time hver, sitter jeg igjen med følelsen av at det er noe som mangler. Dramaet mellom Philby og Elliott engasjerer stort, mens Lily Thomas sitt potensial til tider føles underutnyttet. All spionpraten rundt veksler mellom ekstremt medrivende og ugjennomtrengelig overveldende.
Allikevel er «A Spy Among Friends» verdt å sjekke ut dersom sulten er stor for et spiondrama der emosjonelt engasjerende preik sitter i høysetet, mens vold, action og generell «James Bond»-ing tar en velfortjent hviledag.
«A Spy Among Friends» har premiere med hele sesongen på BritBox og TV 2 Play fredag 23. desember. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
