PÅ KINO 2. DESEMBER 2022: Korea-krigen på starten av 1950-tallet omtales som en av USAs «glemte kriger», men rommer flere dramatiske historier som fortjener å bli trukket frem i lyset.
Denne filmen er inspirert av en av dem, nemlig vennskapet mellom pilotene Jesse Brown og Tom Hudner, og hva de gjennomgikk i krigens første fase.
Regissør J.D. Dillard har laget en solid krigsfilm der de mellommenneskelige relasjonene får ta like stor plass som den spektakulære flygingen.
Kanskje fortelles historien med litt i overkant nostalgiske og sukkersøte virkemidler, men det kan ikke nektes for at «Devotion» er svært pent filmet, og at de dramatiske fly-scenene er både spennende og slagkraftige.
ANMELDELSE: «Violent Night» fortjener å bli en ny julefavoritt
Utsettes for systematisk rasisme
Jake Crane og Jonathan Stewarts manus er basert på dokumentarboka «Devotion: An Epic Story of Heroism, Friendship, and Sacrifice» av Adam Makos fra 2015. Det spesielle utgangspunktet for både boka og filmen, er at Jesse Brown (Jonathan Majors) i 1950 er den første afro-amerikaneren som har gjennomført marinens pilotutdanning.
Han blir stadig utsatt for systematisk rasisme som gjør drømmen om å fly og tjene landet sitt til en prøvelse, men får en støttespiller når den hvite piloten Tom Hudner (Glen Powell) slutter seg til skvadronen.
Filmen skildrer hvordan deres vennskap utvikler seg, deres opplevelser på tokt på hangarskipet USS Leyte i Middelhavet, og hvordan de plutselig blir sendt til Korea for å utføre sine farligste oppdrag når USA går inn i krigen mellom Nord- og Sør-Korea.
I filmens siste fase er det mer enn nok av eksepsjonelt godt utført fly-action, men regissøren mister aldri fokus på de menneskelige aspektene ved historien. Vennskapet mellom Jesse og Tom og kjærligheten mellom Jesse og kona Daisy (Christina Jackson) er selve fundamentet for «Devotion», og forklarer også filmens tittel.
Den peker både på Jesses hengivenhet for kona og deres lille barn og hans oppofrelse for landet sitt.
Gjør dypt inntrykk
Jonathan Majors leverer noen kruttsterke scener som Jesse, en rolle man kan se for seg at for eksempel Denzel Washington ville ha eksellert i for om lag 20 år siden. Spesielt én scene, der Jesse snakker til seg selv i et speil, gjør dypt inntrykk, og kan føre ham inn i diskusjonen rundt Oscar-kappløpet, i hvert fall som en «outsider».
Glen Powell er allerede etablert som pilot på film gjennom rollene som astronaut John Glenn i «Hidden Figures» og løytnant Jake «Hangman» Seresin i «Top Gun: Maverick». Han spiller en langt mindre eplekjekk figur denne gangen, og vekker sympati som den åpne, liberale og omtenksomme Tom Hudner.
Kjemien mellom dem bærer filmen, mens Jesses hjemmebane preges av mer idylliserte skildringer. Christina Jackson er riktignok god nok som Daisy, og makter å skape en forståelse for hva mannens karriere koster henne, mens filmen bommer på en svært ung og uforståelig castet barnerolle med en «skuespiller» som ikke på noe tidspunkt virker å være med på «leken» foran kamera.
ANMELDELSE: «12 bragder» er en rå og rampete energibombe
Realismen betaler seg
Flygingen i «Devotion» er svimlende godt filmet, kanskje fordi J.D. Ballard er sønn av en jagerpilot, og har brukt faren som teknisk konsulent. I tillegg har han hyret luftstunt-koordinator Kevin LaRosa, som også hadde ansvaret for flygingen i «Top Gun: Maverick».
Det er i stor utstrekning brukt ekte fly som F4U Corsair og F8F Bearcat, til og med en MiG-15, og dette strebet etter realisme under innspillingen har virkelig betalt seg.
Selv scener som man nærmest instinktivt forstår må ha vært skapt ved hjelp av digitale effekter, har en imponerende grad av troverdighet, slik at selv de spesielt flyinteresserte sannsynligvis vil kunne ha stor glede av filmens mer actionfylte partier.
«Devotion» er likevel først og fremst avhengig av det som skjer mellom figurene, og her får man et nært inntrykk av Jesses personlige kamp mot rasismen blant trangsynte kolleger i U.S. Navy anno 1950, hans uventede vennskap med Tom, og hvordan dette påvirker deres heltemodige innsats i Korea.
Filmen har helt klart til hensikt å dyrke deres bedrifter, og selv om det kunne ha vært interessant med et mer konfliktfylt og problematiserende bilde av disse figurene, er «Devotion» et luftig krigsdrama om – for mange – ukjente helter.
