PÅ NETFLIX 23. DESEMBER 2022: Regissør og manusforfatter Rian Johnsons mordmysterium «Knives Out» (2019) ble en favoritt hos mange med sin intrikate historie og sitt fargerike ensemble.
Den frittstående oppfølgeren, som egentlig bare heter «Glass Onion», men trolig har fått hektet på «A Knives Out Mystery» av markedsføringsårsaker, fortsetter heldigvis i samme spor.
Riktignok har den bare en figur fra den forrige filmen, men det er til gjengjeld den skarpe mesterdetektiven Benoit Blanc, igjen spilt med overskudd og finesse av Daniel Craig (som ser ut til å ha funnet sin neste filmserie etter Bond-avrundingen).
Filmen foregår også i helt nye omgivelser, nemlig på en luksuriøs gresk øy, men med den samme energiske fortellergleden som gjorde den første til et festlig fyrverkeri.
Dette er to drivende gode detektimer, som selv med en spilletid på to timer og nitten minutter (inkludert rulletekst) aldri mister spenningen og fremdriften.
ANMELDELSE: Will Smith ruver i en vanskelig hovedrolle i «Emancipation»
Skal leke detektiver på gresk øy
Et knippe gamle venner mottar en mystisk invitasjon fra milliardæren Miles Bron (Edward Norton). Han flyr dem fra USA til hans private øy i Hellas, der de skal leke detektiver gjennom en hel helg for å løse «mordet» på verten selv.
Gjestene er det gamle moteikonet Birdie Jay (Kate Hudson), hennes trofaste manager Peg (Jessica Henwick), den kontroversielle YouTube-stjerna Duke Cody (Dave Bautista) og hans unge og yppige kjæreste Whisky (Madelyn Cline).
Også med er den fremadstormende politikeren Claire (Kathryn Hahn), den smarte forskeren Lionel (Leslie Odom Jr.) og Brons tidligere partner Andi (Janelle Monáe), som ble kastet ut av selskapet de bygde opp sammen.
I tillegg kommer Benoit Blanc (Daniel Craig), som ikke kjenner noen av dem fra før, og det skal vise seg at han har fått invitasjonen under uklare omstendigheter. Ting tyder også på at minst én av gjestene på øya har skjulte motiver som innebærer et faktisk mord, men hvem er morderen, og hvem blir offeret?
Svært mange lekre detaljer
Det er også denne gangen gøy å bli fortalt en engasjerende historie med svært mange lekre detaljer, satt i en drøy og dekadent rikmannsverden. Filmens tittel spiller på øyas største og mest iøynefallende bygning, en diger glasskonstruksjon formet som en løk (og det kan tenkes at Beatles-låta «Glass Onion» kan høres underveis).
Rian Johnson legger selvsagt ut et lass av spor underveis for å utfordre seeren til å bli med på leken. Som i «Knives Out» leker han mesterlig med kronologien, slik at vi senere i filmen får avdekket flere sannheter rundt det som har skjedd tidligere.
Historien hans fungerer også godt på grunn av de morsomme figurene, som hver og en har sine særegne lynner, fakter og motivasjoner. Det er mulig at noen av dem er i overkant karikerte, og ikke nødvendigvis 100% troverdige, men de er i hvert fall aldri kjedelige.
Spesielt Daniel Craig er kostelig som Benoit Blanc, som har den samme overmenneskelige skarpe og analytiske observasjonsevnen som i «Knives Out», som en moderne Poirot med sørstatsaksent.
Og så er det ikke veldig vanskelig å forestille seg hvem den alltid severdige Edward Norton kan ha vært inspirert av i den ofte provoserende rollen som Miles Bron.
ANMELDELSE: «Pus med støvler: Et siste ønske» er et velkomment gjensyn med en morsom figur
Kvalitet på alle fronter
Utendørsscenene er innspilt på luksushotellet Amanzoe på det greske fastlandet, som forestiller Miles Brons ekstravagante øyparadis. Innendørsscenene er innspilt i Serbia med en gjennomført scenografi som formidler en smakløshet som vi vanlig bemidlede nesten ønsker at alle rikinger faktisk har.
Rian Johnsons faste fotograf Steve Yedlin, fanger inn den skrudde estetikken med et observant blikk i sterke, solbadede farger, prisverdig nok skutt på ekte 35mm Kodak-film. Nathan Johnsons feiende orkestermusikk er innspilt i Abbey Road, mens Josh Golds lyddesign er gjort hos Skywalker Sound.
«Glass Onion: A Knives Out Mystery» er altså en elegant produksjon med kvalitet på alle fronter. Man kan innvende at flere av Rian Johnsons historietråder avhenger av litt for mange tilfeldigheter og sammentreff. Samtidig må man la seg imponere over det store lappeteppet av en historie som han har sydd sammen.
Det viktigste er at historiefortellingen fungerer som bare rakkern, med en fremoverrettet holdning som alltid er på publikums side. Dette er et særdeles lystig og lekende mysterium!
