PÅ KINO 9. DESEMBER 2022: 11 år etter den første «Pus med støvler»-filmen kommer en frisk og freidig oppfølger som slett ikke mangler forgjengerens humor og energi.
«Pus med støvler: Et siste ønske» tar enkelt opp tråden med de samme hovedfigurene i en eventyrlig historie som legger opp til sprudlende action med fargerik animasjon.
Regissørene Joel Crawford og Januel Mercado har mindre hell med den nærmest obligatoriske undertonen om familie, samhold og tilhørighet. Alle tegnefilmer må liksom ha en seriøs undertone, men her virker det nærmest som et generisk pliktløp som aldri helt oppnår det manusforfatter Paul Fisher kanskje har strebet etter.
«Pus med støvler: Et siste ønske» har imidlertid nok av animert underholdning med spreke fortellergrep til å være et velkomment gjensyn med en morsom figur.
ANMELDELSE: Will Smith ruver i en vanskelig hovedrolle i «Emancipation»
På sitt siste liv
De som husker Pus med støvler fra både «Shrek»-filmene og hans første egne eventyr, vet at han er en sverdsvingende katt med hatt, kappe, spansk aksent og store tanker om sin egen heltestatus. Antonio Banderas har nok engang stemmen i den originale versjonen, mens Christoffer Staib gjør en god norsk versjon.
I denne filmen møter Pus uventete utfordringer, for det viser seg at han er på sitt siste av sine 9 liv. Nå har han en skummel ulv med rødglødende øyne etter seg, som kan vise seg å være selveste Døden (Wagner Moura/Håvard Bakke).
Samtidig blir han innblandet i jakten på en ønskestjerne som en gang landet på jorda, og som etter sigende kan oppfylle ett ønske for den første som finner den, men han er ikke den eneste som leter.
Det gjør nemlig også hans ekskjæreste Kitty Silkepote (Salma Hayek Pinault/Heidi Gjermundsen-Broch), Gullhår (Florence Pugh/Benedicte Søreng) og de tre bjørnene (Olivia Colman, Ray Winstone og Samson Kayo/Jannike Kruse, Johannes Joner og Jeppe Westerby) og Store Jack Horner (John Mulaney/Even Løken Bergan), en ekkel figur inspirert av det britiske barnerimet «Little Jack Horner».
Stor oppfinnsomhet
Filmens første fase er en endeløs rekke av halsbrekkende situasjoner, der Pus med støvlers bravader er i full sving – helt til han plutselig opplever en bråstopp som penser filmen inn på et nytt spor. Her introduseres vi for nok en morsom figur, nemlig hunden Perrito (Harvey Guillén/Mikkel Bjørnebo Jensen Niva), som blir en fargerik sidekick i den påfølgende historien.
Eventyret veksler godt mellom figurenes relasjoner og den ytre spenningen, der letingen etter ønskestjernen i en mytisk skog åpner for visuelle påfunn med stor oppfinnsomhet og flere overraskelsesmomenter.
Det skal vise seg at alle figurene på en eller annen måte er på jakt etter et anker i livet, men dette føles kun som middels interessant. Det får heller ikke den plassen det egentlig trenger, står i veien for humoren og blir egentlig bare en liten hemsko for fremdriften.
«Pus med støvler: Et siste ønske» er likevel en gøyal film som har både evnen og viljen til å underholde hele familien, og er derfor et kinematisk sikkerstikk for den som har et nostalgisk forhold til figuren. Jeg så for øvrig den norske utgaven av filmen, som er helt supert dubbet!
