PÅ KINO 6. JANUAR 2023: Det lønner seg ikke å stille med altfor store forventninger til en ny Guy Ritche-film.
I de senere åra har han riktignok vært en jevn leverandør av middels god actionunderholdning som for eksempel «Wrath of Man», «The Gentlemen» og «The Man from U.N.C.L.E.», men også snublet med skuffelsen «King Arthur: Legend of the Sword».
«Operation Fortune: Ruse de Guerre» hører nok til midtsjiktet rent kvalitetsmessig, med generisk og lettbent action uten særpreg. Det er likevel fullt mulig å la seg underholde om man kobler ut hjernen og siger langt ned i kinosetet.
Det skjer nok på lerretet til å holde på publikums oppmerksomhet, men samtidig er det klart at filmen består av en lang rekke klisjeer som flere av de involverte har lyktes langt bedre med tidligere.
ANMELDELSE: «Emily» skaper en figur man føler med og brenner for
Røffere og mer rølpete
Historien er en avlegger av James Bond- og Jason Bourne-universet, bare med en røffere og mer rølpete agent i sentrum.
Orson Fortune (Jason Statham) jobber for Nathan Jasmine (Cary Elwes) i et privat selskap som tar oppdrag fra den britiske regjeringen som de av ulike årsaker nødig vil bruke sine egne til.
Nå må de finne ut nøyaktig hva som har blitt stjålet fra et hemmelig laboratorium, og hvem som forsøker å kjøpe det mystiske – og sannsynligvis farlige – produktet via den suspekte våpenhandleren Greg Simmonds (Hugh Grant).
Derfor samler de et lite team bestående av IT-eksperten Sarah Fidel (Aubrey Plaza), våpenkyndige JJ Davies (Bugzy Malone) og filmstjerna Danny Franscesco (Josh Hartnett).
Sistnevnte blir overtalt til å bli med som lokkemiddel for å komme nært innpå Simmonds, som elsker filmene hans.
Saftig skurkefigur
Det blir aldri direkte feil å tilbringe et par timer med Jason Statham i sitt sedvanlige actiondriv. Han er fremdeles en figur med publikumsappell og de nødvendige neveferdighetene som klassisk filmhelt.
Her får han også verdifull komisk støtte i favoritten Aubrey Plaza, som definitivt nyanserer det selvhøytidelige machopreget, men virker likevel litt malplassert i denne sammenhengen.
Man får inntrykk av at hun kanskje føler seg mer til rette i smarte komedier enn i dumme actionfilmer som denne.
Ellers er det hyggelig å se Cary Elwes, mest kjent fra «Prinsessebruden» og «Days of Thunder», i en ny og ganske stor birolle som han løser fint. Josh Hartnett har også flere fine scener som filmstjerne uten den største selvinnsikten.
Filmens aller beste bestanddel, er imidlertid Hugh Grant, som nok en gang får leke og tulle med en saftig skurkefigur, akkurat som han gjorde i den fabelaktige oppfølgerfilmen «Paddington 2».
ANMELDELSE: «Copenhagen Cowboy» er dyster, saktegående og atmosfærisk
Billigversjon av Bond
Handlingen raser rundt flere fasjonable lokasjoner over hele verden, med blant annet Marokko, Tyrkia, London og Los Angeles som stoppesteder, som i enhver Bond- eller Mission: Impossible-film.
Filmens visuelle uttrykk er derfor slett ikke stygt, men samtidig mangler dens actionscener den gjennomarbeidede oppfinnsomheten som Guy Ritchie har vist tidligere, for eksempel i sine to «Sherlock Holmes»-filmer med Robert Downey Jr. og Jude Law.
«Operation Fortune: Ruse de Guerre» ligner mer på en billigversjon av James Bond og Jason Bourne enn en ny stor actionklassiker. Det er tydelig at Ritchie legger opp til en mulig serie av «Operation Fortune»-filmer om denne første skulle slå an.
Jeg har mine tvil om hvorvidt kvaliteten egentlig er god nok til å vekke den nødvendige interessen, men er man blant de som gjerne konsumerer hjernedød action på kino, er det bare å kjøre på!
