PÅ TV 2 PLAY 26. JANUAR 2023: «Russebussen» oser av potensial i flere ledd, men det er for mange elementer som skurrer til at det helhetlige produktet lykkes i særlig stor grad.

Dette er ikke første gang vi får presentert en norsk russekomedie – en sjanger som tidligere har blitt møtt med litt velfortjent negativitet.

Eksempelvis fikk «Hjelp, vi er russ!» totalslakt og terningkast én av Filmpolitiet i 2011.

Nå skal det jaggu meg prøves igjen, og denne gangen er det heldigvis hakket mer vellykket, tross en del skurr her og der.

Humoren er ofte ganske treffsikker, mens de dramatiske elementene veksler mellom å bomme litt og unngå målskiva fullstendig.

ANMELDELSE: «Babylon» er en film som virkelig elsker de levende bilders magi

DRØMMEBILEN: Gjengen ligger bak i den nye russebilen sin. Foto: Julie Marie Nagelstad/TV 2
Uheldig start på russetiden

På Nesbru videregående skole er russetiden i ferd med å brake løs for fullt. For skolens to største nerder, Eigil (Philip Helgar) og Vip (Turab Awan), er det duket for tidenes fest. Kalaset får derimot en litt uheldig start, når russebilen deres havner i Oslofjorden allerede på første testtur.

Desperate etter en løsning kjører de på med en nyklekt plan B: å komme seg inn på den prestisjetunge førstebussen, koste hva det koste vil. Det viser seg å koste en del når gutta møter motstand rundt hver sving.

I løpet av den dramatiske ferden produseres det russelåter, skolens datasystemer hackes, og drøye løgner om usanne seksuelle møter blir spredt. Samtidig sniffes det kokain over en lav sko overalt rundt dem.

I lengden ender det ambisiøse og desperate higet etter å bli populær på rekordtid opp med å sette det nære vennskapet på prøve.

ANMELDELSE: «A Man Called Otto» er en sentimental Hollywood-versjon av «En mann ved navn Ove»

DESPERATE: Eigil (Philip Helgar) og Vip (Turab Awan) er villige til å gjøre hva som helst for å komme inn på den kuleste russebussen. Foto: Julie Marie Nagelstad/TV 2
Imponerer i hovedrollen

Humoren i «Russebussen» er utvilsomt sterkere enn de ofte dvaske forsøkene på drama. Der en vits fikk meg til å humre litt for meg selv foran TV-en, var det alltid et mislykket dramatisk øyeblikk rett rundt hjørnet som passet på å utligne.

Inspirasjonskildene fra tenåringskomedieperler som «Superbad» er også litt i overkant tydelige, og manuset holder seg i stor grad relativt forutsigbart hvis man har sett et par «high school»-filmer fra før av.

Også rollelisten fluktuerer en del i kvalitet. Noen prestasjoner virker tidvis ganske stive, mens andre rett og slett aldri virker troverdige i det hele tatt. Samtidig er det noen soleklare lyspunkter, hvor spesielt Philip Helgar imponerer stort som Eigil.

Helgars tilstedeværelse på skjermen er et bonus i enhver scene han befinner seg. Måten han spiller Eigils overdrevne arroganse, komisk blandet med et ekstremt behov for å oppfattes som kul og populær, er alltid totalt overbevisende.

Spesielt forholdet mellom Eigil og hans bror Sivert (Jørgen Konradsen) er virkelig underholdende, og fikk lurt litt luft ut av nesa mi for omtrent hvert lille glimt jeg så av dem sammen.

I tillegg imponerer Helgar stort i noen av seriens mer dramatiske øyeblikk, selv når scenene i helhet oppleves litt i overkant melodramatiske.

ANMELDELSE: «Blodsbrødre» er en norsk krimthriller med et litt for tamt manus.

RUSSEFLØRT: Det blusser opp litt romantisk stemning i «Russebussen». Foto: Julie Marie Nagelstad/TV 2
Mye potensial

En prestasjon jeg er litt mer skeptisk til, er Fridtjof Josefsen som Nesbru videregående skoles ganske eksentriske engelsklærer. Han er rett og slett gørrmorsom — betydelig morsommere enn det meste annet i serien — men han oppleves så til de grader malplassert at det nesten blir latterlig.

Jeg har fått opp en av hans scener isolert i reklameform mens jeg skrollet på mobilen, og det skal ikke mye til for å bli lurt til å tro man ser en gammel «Kollektivet»-sketsj. Men sketsj er det neppe, bare et øyeblikk som bryter fullstendig med den ellers relativt jordnære humoren.

Mens jeg så de seks episodene, var det ett ord som stadig blinket foran øya på meg: potensial, potensial, potensial. Det er noen soleklare talenter både foran og bak kameraet, og med litt finpuss kunne dette blitt en hysterisk morsom og fin serie om personlig vekst i en litt tøff russetid.

Dessverre når ikke «Russebussen» helt opp, mye takket være et manus som sliter med forutsigbarhet og en solid dose ganske simpelt og upolert drama. 

«Russebussen» har premiere på TV 2 Play 26. januar. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.

Om SERIEN

Russebussen
  • Russebussen
  • Slippdato: 26.01.2023
  • Sesong: 1
  • Utgiver: TV 2 Play
  • Serieskaper: Miriam Larsen
  • Originaltittel: Russebussen
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Drama, Komedie, TV-Serie