PÅ KINO 8. SEPTEMBER 2023: Å gestalte en såpass markant og spesiell personlighet som Golda Meir, Israels fjerde statsminister mellom 1969 og 1974, krever en skuespiller av et visst kaliber.
Heldigvis innehar Helen Mirren, som vant Oscar for rollen som dronning Elizabeth II i «The Queen», alle de nødvendige kvalitetene, med et innstudert kroppsspråk, utseende og talemåte.
Hun er praktisk talt ugjenkjennelig i en praktfull rolle som ikke står mye tilbake for andre store tolkninger av statsledere, som Ben Kingsleys Ghandi, Meryl Streeps Thatcher eller Gary Oldmans Churchill.
Regissør Guy Nattiv («Skin») skildrer Meir gjennom noen avgjørende dager i oktober 1973, da Israel ble angrepet av både Egypt i sør og Syria i nord i den såkalte jom kippur-krigen.
ANMELDELSE: «Rebel» er tidvis så sterk at den får blodet til å koke
Filmen er et krigsdrama med spenning på thrillernivå, men uten bombastiske krigsskildringer. Isteden står Golda Meir i fokus i en engasjerende historie om hennes vanskelige valg og utfordringer, samtidig som alvorlig sykdom må holdes i sjakk – og holdes skjult for omverden.
Kritikken vil stilne
Filmens startfase etablerer figuren på en formidabel måte. Golda Meirs furete og værbitte ansikt, mesterlig sminket med proteser, brettes ut over lerretet i sin imponerende prakt.
Castingen av ikke-jødiske Helen Mirren vakte noen reaksjoner da den ble annonsert, men kritikken vil kanskje stilne når resultatet åpenbarer seg. Det er tydelig at Mirren, hennes «body double» Claudette Williams og hår og kostyme-avdelingen har studert sitt subjekt inngående, og ervervet trekk man kan kjenne igjen fra gamle filmklipp (som man også får se litt fra i filmen).
Man får inntrykk av et levd liv og etablert erfaring, og en umiddelbar følelse av hvilken tyngde og status hun har blant sine mannlige kollegaer i den israelske toppledelsen, men også samarbeidsproblemene som preger den.
Når signalene om en nært forestående invasjon blir tydelige, er det spesielt ett forhold som blir avgjørende, nemlig Meirs sviktende tiltro til Moshe Dayan (Rami Heuberger), forsvarsministeren med den karakteristiske sorte øyelappen over venstre øye.
FØRSTEINNTRYKK: «Ahsoka» S1 rettferdiggjør store forventninger
Han personifiserer frykten for det forestående slaget og hvilke katastrofale konsekvenser det kan få for Israels eksistens. Filmen skildrer effektivt hvilke knallharde og avgjørende valg som må foretas i en uforutsigbar krigssituasjon med høy risiko og stadig nye vendinger.
Rett inn i spenningen
Regissør Guy Nattiv vant Oscar for kortfilmen «Skin» i 2018, og lagde en imponerende god spillefilm samme år med samme tittel og tematikk. «Golda» viser at han har et godt grep rundt spillefilmens dramaturgi, for her kastes det ikke bort noe tid.
Vi føres rett inn i spenningen, og den slipper sjeldent taket før rulleteksten. Fordelen med det, er at filmen holder godt på intensiteten og engasjementet.
Ulempen er at man kanskje ikke kommer helt innpå figurene. De forblir brikker i det store spillet, men dyktige skuespillere gjør det beste de kan med den knappe tiden hver enkelt har til rådighet.
I tillegg til Helen Mirrens imponerende prestasjon, gjør Liev Schreiber en god figur som USAs kontroversielle utenriksminister Henry Kissinger. Ohad Knoller gir general Ariel Sharon, den fremtidige statsministeren, den nødvendige militære hardkoktheten. Og før nevnte Rami Heuberger fremstiller Moshe Dayan effektivt som en kløktig strateg, til tross for sine frynsete nerver.
Følbar slagkraft
«Golda» er kanskje ikke et spesielt dyptgående portrett av tittelfiguren, men det er en vellaget spenningsfilm, der Nicholas Martens stramme manus forteller interessant og troverdig om det som kanskje foregikk på øverste nivå i Israel under jom kippur-krigen.
ANMELDELSE: «Ragnarok» S3 er et antiklimaktisk klimaeventyr
Filmen inneholder ingen lange, harde kampscener, bare noen korte glimt, men krigens dramatikk skildres likevel med en følbar slagkraft gjennom direktesendt radiokommunikasjon fra fronten. Det er aldri noen tvil om alvoret og byrden på Golda Meirs krokete rygg i noen deler av historien.
Interessen vekkes for mer kunnskap om hennes bakgrunn og karriere som politiker, men da bør man kanskje heller lete opp Alan Gibsons over 3 timer lange TV-film «A Woman Called Golda» fra 1982, med Ingrid Bergman i sin aller siste hovedrolle, eventuelt Sagi Bornsteins dokumentar «Golda» fra 2019.
ANMELDELSE: «Vesper» er en spennende overraskelse for sjangerelskere
Denne nye «Golda»-filmen fungerer likevel helt utmerket som en innføring i hennes avgjørende betydning i jom kippur-krigen, sett fra et overveiende israelsk perspektiv. Og det er verdt å gjenta at Helen Mirrens hovedrolle er en studie verdt!
(«Golda» ble anmeldt da den ble vist utenfor konkurransen på filmfestivalen i Berlin.)
