KOM PÅ APPLE TV+ 31. MARS: «Tetris» er noe så sjeldent som en film om et spill som fremstår som en politisk thriller fra den kalde krigen.
For utenforstående er det ikke opplagt at spillet, som går ut på å få firkant-konfigurasjoner på rekke, egner seg for en filmatisering. Men manusforfatter Noah Pink og regissør Jon S. Baird har gjort sitt for å vri «Tetris» til en underholdende filmformasjon.
Rettighetsrace
Selve skapelsen av Tetris bryr filmen seg lite med. Russiske Alexei Pajitnov, spilt av Nikita Efremov, lager det i 1984 mens han jobber ved Datavitenskapsenteret i Moskva. Spillet sprer seg, og blir raskt så populært at Sovjetunionen må blokkere det for å hindre at statsansatte sløser bort arbeidsdagen på fallende firkanter.
«Tetris» følger hovedsakelig nederlandske Henk Rogers, spilt av Taron Egerton, som er vokst opp i USA, men bor i Tokyo med familien. På en spillmesse i Las Vegas i 1988 kjøper han det han tror er rettighetene til Tetris i Japan, og det som følger er en lang rekke forviklinger rundt spillrettigheter på ulike plattformer.
Bak jernteppet
Dette høres kanskje ikke veldig spennende ut, men når man legger til at deler av dette spillet foregår bak et jernteppe som er i ferd med å rives i filler, øker det innsatsen. I tillegg involverer det store spillere som den beryktede britiske mediemogulen, Mirror Group-eier, Robert Maxwell (faren til nå mer beryktede Ghislane Maxwell, spilt av Roger Allam) og hans sønn Kevin (Anthony Boyle).
Rollegalleriet i «Tetris» tegnes like kantede som spillet filmen handler om: Vi har de slemme sovjetiske kommunistene, de snille systemskeptikerne, de pompøse og slemme britiske kapitalistene og lekne og rike Nintendo.
ANMELDELSE: «Air»: Morsom tidsskildring av den kjente merkevarens trange fødsel
For ikke å glemme godhjertede Henk som bare vil følge sin drøm om å få Tetris ut til verden (og forhåpentligvis ikke bli ruinert på veien). Han velger å se bort fra både farene som følger med å ta seg til Moskva på forretningstur på feilaktig visum – og konsekvensene det kan få for andre.
80-tallsnostalgi
Handlingssammendrag og overganger blir presentert med pikselert 8-bits-grafikk i god Tetris-ånd. Musikken er også inspirert av spill og 80-tallet. Begge deler kler filmens kontekst.
Taron Egerton ser ut til å ha det gøy i rollen som drømmeren Henk, og han overbeviser i sin ivrige tegneserietype. Nikita Efremov gjør også en god jobb som den desillusjonerte Tetris-skaperen som ligger an til aldri å tjene noe på sin oppfinnelse. Scenene der de møtes i Moskva er blant filmens mest nyanserte.
De varme og pastellstappede scenene i Japan står i kontrast til de kalde og lyse i Storbritannia og de kalde og grå i Moskva.
Spionasje og biljakt
Foruten maktspill i mørke møterom i statlige sovjetiske ELORG, byr filmen også på KGB-spionasje, utpressing og en dose biljakt i Moskva. Enkelte av disse er mer inspirert av enn basert på virkeligheten, men resultatet er underholdende.
ANMELDELSE: Subtile thrillergrep sikrer spenningen i «Boy From Heaven»
«Tetris» appellerer også til nostalgisugne seere som fikk med seg Game Boys fødsel eller rett og slett bare har spilt et av de mange spillene som blir navnedroppet gjennom filmen.
Og selv om vi har en samling karikerte biter som ikke nødvendigvis passer sammen, faller det hele overraskende smidig på plass.
