FILMFESTIVALEN I CANNES: Man kan bare forestille seg hvordan ambulansepersonell får kjørt seg i en storby som New York. Sean Penn og Tye Sheridan legemliggjør to av dem i «Black Flies», som de også er blant produsentene av.
Regissør Jean-Stéphane Sauvaire («Johnny Mad Dog», «A Prayer Before Dawn») har valgt som strategi å bombardere sansene dine. Øynene pepres med blinkende lys, også i ambulansefrie scener, mens ørene må tåle en nærmest evig kakofoni av hylende sirener.
Filmen er en grim utforsking av etikk og moral blant de som faktisk kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, samtidig som den rettet et kritisk blikk mot amerikansk helsevesen. Sauvaire går imidlertid så hardt til verks rent visuelt at mottaksapparatet står i fare for å streike.
Som publikum blir man fylt av en nummenhet som gjør det vanskelig å ta alt innover seg, samtidig som enkelte av figurenes valg ikke fremstår helt troverdige eller sannsynlige.
ANMELDELSE: Eventyrfølelsen er ikke like stor som før i «Indiana Jones and the The Dial of Destiny»
«Black Flies» er en bekmørk og suggererende filmopplevelse, som om Nicolas Winding Refn har lusket i kulissene, men krever litt for mye av seeren.
Tøff start som ambulansearbeider
Ollie Cross (Tye Sheridan) har nettopp flyttet fra Colorado til New York, der han ønsker å studere medisin. Han tar seg jobb som ambulansearbeider i Brooklyn for å øke sine sjanser til å komme inn på skolen, men får en tøff start og får kjeft av Chief Burroughs (Mike Tyson).
Han kobles imidlertid til den rutinerte veteranen Gene Rutkovsky (Sean Penn), som ser et potensial i Ollie og gjør ham til sin partner i ambulansen. Sammen må de utføre mange forskjellige oppdrag, noen av dem risikable, i flere av byens verste strøk.
På ett spesielt oppdrag skjer det imidlertid noe som skaper problemer for dem, og det blir en kamp om sannheten for å sikre jobben. Dette setter også forholdet mellom Cross og Rutkovsky på prøve, der nybegynnerens naivitet står opp imot veteranens overlegne erfaring.
Virker kunstig og konstruert
Filmens miljøskildring er gjennomført mørk og dyster i et slitent bymiljø som fremstår nærmest folkefiendtlig. Fotograf David Ungaro har overveidende brukt håndholdt kamera, som gir bildene en tilsiktet urolig energi. Den aggressive lydmiksen, og musikken, komponert av Nicholas Becker og Quentin Sirjacq, bidrar til å komplettere den marerittaktige atmosfæren.
ANMELDELSE: «Fast & Furious 10» er stilig, men ikke særlig spennende
Tye Sheridan fungerer godt som ferskingen, mens Sean Penns furete ansikt formidler veteranens hardbarkede innstilling på en god måte. Det største problemet er at Ryan Kings manus, basert på en roman av Shannon Burke, ikke helt greier å utvikle figurene på en troverdig måte.
Man tror ikke helt på filmens store vendepunkt, mens klimakset virker i overkant kunstig og konstruert i forhold til hvordan figurene blir introdusert på.
Jean-Stéphane Sauvaire skårer på det visuelle, hvis man liker det hardt og brutalt, men historiefortellingen blir for bombastisk til at «Black Flies» oppnår den emosjonelle slagkraften den kunne ha behøvd.
Kanskje bør man ta et gjensyn med Martin Scorseses tematisk lignende «Bringing Out the Dead» med Nicolas Cage isteden?
(«Black Flies» vises i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes. Det er foreløpig ukjent om den får kinodistribusjon i Norge.)