PÅ KINO FRA 30. JUNI: «Ruby: Sjømonsteret» er en familieunderholdende lett blanding av «high school»-komedie og sjøsprutende kamp mellom kraker og havfruer.
ANMELDELSE: The Flash – Leker viltert med DC Comics-arven
16-åringen Ruby er en kul og sjarmerende ny helt fra animasjonsstudioet Dreamworks.
Men både foreldrefrustrasjoner, tenåringsromantikk og heltebragder følger aldeles tradisjonell oppskrift for Hollywoods familiefilmer. Og selve handlingen blir i enkleste laget for en såpass påkostet storproduksjon fra selskapet som tidligere har begeistret med «Shrek» og «Dragetreneren».
Det er det humørfylte rollegalleriet, den «outsider»-heiende kampviljen og de elastiske animasjonene som gjør at «Ruby: Sjømonsteret» likevel byr på hyggelig selskap i kinomørket.
Blander havets maktkamp og «high school»-trøbbel
Ruby Gjellemann (Gulla Nordmoen) er glad i matte, forelska i Lukas (Herman Tømmeraas) og ikke helt som de andre elevene på skolen. Hun er nemlig egentlig en krake, og familien hennes lever i skjul blant mennesker.
Men etter en ufrivillig dukkert i havet begynner ting å skje med kroppen til Ruby, og mektige havskapninger fatter også interesse for tenåringen.
ANMELDELSE: Indiana Jones and the Dial of Destiny – Nostalgikeren i meg roper hurra
Maktkampen i havet er småfiffig satt opp mellom beskyttende kraker og slemme havfruer, men dessverre følger manuset aller enkleste eventyroppskrift.
Med en så engasjerende helt som Ruby, er det ekstra kjedelig at historien tar inn såpass mye vann i sine plottbrister og flate partier. Spesielt finalen blir en vassen transportetappe.
Med «South Park»-veteranen Pam Brady på laget, så er det en del gøyalt som skjer i spretten slapstick og situasjonskomikk. Undervannspaletten er fargerik og stemningsfull, og Rubys kroppsforvandling er smart utført med en kledelig kaotisk strek.
Under overflaten på «Ruby: Sjømonsteret» ligger det også noen tematiske strømninger som går på å være utilpass og være holdt utenfor. Men i kampen om å stappe både en sjangerenkel «High school»-romkom og en superhelts tilblivelseshistorie inn på 90 minutter, så blir det ikke plass til å gå i dybden.
Flere norske høydepunkt
Den norske versjonen av «Ruby: Sjømonsteret» har flere verbale høydepunkt i både manus og stemmeskuespill. Her er det frisk dialektbruk, kledelig teite ordspill og noen personligheter som blir ekstra vittige i norsk kystdrakt.
Oversetter Marius Haraldsen har krydret dialogen med rikelig av både bløte og tørre sjøvitser – som nok vil få både liten og stor til å humre med i kinosalen.
Spesielt godt kler disse vittighetene den ramsalte sjøulkstemmen til Stig Henrik Hoff. Den nordnorske kystsjargongen gjør den konspirasjonsglade kapteinen Torfinn til en fornøyelig monsterjeger.
I hovedrollen gir Gulla Nordmoen en kledelig opprørsk og troverdig personlighet til Ruby. Og i motsatt hjørne dryler Benedicte Søreng på med svingende festlig og syrlig trønderdialekt i rollen som den selvopptatte havfruen Kaia.
Resultatet er en norsk versjon som flyter godt blant amerikanske «High School»-klisjeer og forslitte rundingsbøyer fra Hollywoods samlebånd.
«Ruby: Sjømonsteret» har kinopremiere 30. juni. Anmeldelsen er basert på den norskspråklige versjonen.
