PÅ NETFLIX FRA 14. JULI: Den postapokalyptiske thrilleren «Bird Box» ble en Netflix-suksess da den kom på strømmetjenesten i desember 2018.
ANMELDELSE: Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One – Fengende popkornunderholdning
Filmen, som var basert på romanen med samme navn, hadde et tilskrudd konsept hvor folk måtte bruke bind for øynene for å holde seg i live. Sandra Bullock spilte en kjempende mor som desperat forsøkte å bringe sin familie til sikkerhet, og regissør Susanne Bier skapte en overlevelsesfilm med intens spenning og uhyggelig stemninger.
«Bird Box Barcelona» er ikke en direkte oppfølger til originalen, men forteller en parallell historie med et helt nytt rollegalleri, satt til et nytt land.
Dessverre tråkker filmens hovedpersoner langs så opplagte sjangerstier, og i et så generisk postapokalyptisk bylandskap, at det verken blir spennende, skummelt eller særlig interessant.
En blek kopi
Historien foregår ni måneder etter at de mystiske vesenene først viste seg for menneskeheten, og drev alle som så på dem til å ta sitt eget liv.
Eller nesten alle, for i «Bird Box Barcelona» blir vi bedre kjent med de få som overlever blikkontakten, og som ender opp som hjernevaskede hjelpere i jakten på å finne menneskene som fremdeles har bind for øynene.
Ferden går gjennom et ødelagt og visuelt stemningsfullt Barcelona – hvor kjellere, kaotiske gatelandskap og landemerker veksler på å være fristed og farlig farvann.
Sentralt i historien står Sebastian (Mario Casas) og datteren Anna (Alejandra Howard). Deres historie er en av to som inkluderer et barn og en voksen som sammen leter etter redning. Og selv om filmen er både velspilt og velprodusert, så gjør den gjennomgående bruken av klisjeer og forslitte troper at den oppleves aldeles forutsigbar.
«Bird Box Barcelona» kopierer mye fra «Bird Box», men mangler intensiteten, hakesleppene og Susanne Biers håndlag med premissets nifse uvisshet. Resultatet er en slapp variasjon over samme oppskrift.
Der mangelen på informasjon om trusselen skapte stolkantspenning i originalen, blir «Bird Box Barcelona» alt for raus med å vise frem sine farer.
Dialogen, symbolbruken og de praktiske løsningene er også av den meget enkle sorten, og følelsen av å vite hvor filmen er på vei forsterkes av lånte rytmer og motiver fra sjangersuksesser som «The Last of Us», «The Walking Dead» og «The Road».
Slutten skaper en viss interesse for mer «Bird Box»
Filmskaperne Álex Pastor og David Pastor har skrevet et manus som også spiller på religiøs overbevisning, og hvordan de mystiske vesenene kan manipulere sterkt troende mennesker.
ANMELDELSE: Indiana Jones and the Dial of Destiny – Lett å la seg underholde
Her er det mørk humor å finne i den selvoppslukte presten som har savnet en gud som viser sin makt. Og filmen har en nysgjerrighet rundt hvordan religiøse mennesker vil håndtere et møte med uforståelige krefter.
«Bird Box Barcelona» borer ikke særlig dypt i denne tematikken, men perspektivene er med på å gi litt mangfold i alliansene til dem som kjemper i dette postapokalyptiske landskapet. Og filmens siste kvarter klarer å skape en viss interesse for en mulig ny oppfølger om hva som har skjedd, og hvordan det kan gå med menneskeheten i kampen mot sin dødelige fiende.
Dessverre kommer denne mytologiutvidelsen for sent til å redde «Bird Box Barcelona» fra å være en seig og ordinær sjangerøvelse med få høydepunkt langs veien.
«Bird Box Barcelona» har premiere på Netflix 14. juli.
