PÅ HBO MAX: Film- og seriehistorien er full av gøyale blodsugere, og vampyrkomedien er en rik sjanger med mange minneverdige innslag.
Komikerne i KLM lagde Dracula-parodien «Noe helt annet» i 1985. Mel Brooks gjorde noe av det samme med «Dracula: Dead and Loving It» i 1995. «Buffy, vampyrenes skrekk» ble en stor suksess på norske TV-skjermer rundt millenniumsskiftet. Og hvem kan vel glemme Nicolas Cage med løstenner i mem-favoritten «Vampire’s Kiss» (med den norske tittelen «Hvem «tenner» hvem»).
Jeg har likt dem alle, og derfor kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at jeg også har blitt veldig glad i komiserien «What We Do in the Shadows», som nå er i gang med sin femte sesong.
ANMELDELSE: Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One – Fengende popkornunderholdning
Dette er en artig tulledokumentar full av festlige blodtyper, satt til et vampyrkollektiv på Staten Island i New York. Den bygger videre på den lekne stilen og vittige situasjonskomikken som Taika Waititi og Jemaine Clement innførte i filmen «What We Do in the Shadows» (2015) – som serien er en «spin-off» fra.
Gjenkjennelige vampyrutfordringer
Helt fra tonene av vignettlåten «You’re Dead» by Norma Tanega setter i gang, er det umiddelbart lunt å være tilbake i selskapet med Nandor (Kayvan Novak), Laszlo (Matt Berry), Nadja (Natasia Demetriou), Colin (Mark Proksch) og Guillermo (Harvey Guillén) i den nedslitte gamle villaen de bor sammen i.
Dokumentarteamet er igjen så vidt synlig bak det håndholdte kameraet, og gjennom observasjon og intervju blir vi satt inn i en rekke små og store utfordringer.
Guillermo frykter at han ubevisst har påført Nandor en stor eksistensiell skam. Nadja innser at hun har fått et rusproblem. Og alle de gamle vampyrene blir dypt fascinert når de for første gang opplever fenomenet kjøpesenter.
Sesongåpningen høster også en fin bukett situasjonskomikk fra energivampyren Colins nye jobb. Han har oppdaget hvor utmattende dårlige servitører kan være, og har bestemt seg for å fråtse i restaurantbransjens oppgitthet.
Alt er skarpt skrevet, og fremført av et rollegalleri med utsøkt komisk timing og full kontroll på sine eksentriske hovedpersoner.
Blodig godt håndverk
Serieskaper Jemaine Clement og hovedregissør Yana Gorskaya har skapt et serieunivers som er stappet med kreativ kraft, lekre detaljer og en dedikert sans for filmatisk finesse.
Fra blodsprutende slapstick, via fiffige vampyrtriks til karusellridende barneglede, alt er fanget av et nysgjerrig kamera og med en dreven bruk av skrekksjangerens vampyrskattkiste av filmtriks.
Maskene og kostymene er også fabelaktig forseggjorte, og gjennom en nydelig bruk av farger, lyssetting, tekstiler og rekvisitter har huset på Staten Island blitt en egen hovedperson. Det er både estetisk lekkert og spennende å oppholde seg i denne villaen som er stappfull av overraskelser – både innenfor veggene og på resten av eiendommen.
Etter å ha vokst seg bedre og bedre gjennom fire fantastiske sesonger, starter sesong fem med stor gjensynsglede og friskt blod i handlingsårene.
Dette er komediegleder fra «Spinal Tap» og «The Office» kombinert i lekker vampyrdrakt. Er du disponert, er det bare å la seg suge inn i et herlig helsprøtt serieunivers.
«What We Do in the Shadows» sesong 5 går på HBO Max med ukentlige episoder. Anmeldelsen er et førsteinntrykk av de 2 første episodene.
