PÅ KINO 18. AUGUST 2023: Dette er kanskje ikke filmen som skal gjøre DC Studios konkurransedyktige med Marvel, men i sine beste øyeblikk morer, sjarmerer og underholder «Blue Beetle» nesten like godt som noen av de morsomste MCU-filmene, f.eks. «Thor: Ragnarok», «Guardians of the Galaxy»-trilogien og den første «Ant-Man»-filmen.
Den fargelegger også handlingen med et nesten utelukkende meksikansk persongalleri, der Xolo Maridueña viser seg å være en svært sympatisk hovedfigur, med like deler kamerasjarm, dramatisk spennvidde og action-egenskaper.
Regissør Ángel Manuel Soto lener seg delvis på 1980-tallets farger og linjer i sin verdensbygging av den retrofuturistiske byen handlingen foregår i, slik at det er mye å like ved «Blue Beetle». Forvent ingen sjangerrevolusjon, men ha et lønnlig håp om et uforpliktende superhelteventyr.
Symbiose med skarabé
Den sentrale figuren er Jaime Reyes (Xolo Maridueña), som nettopp har blitt uteksaminert fra college og flytter hjem til familien på den fattige kanten av Palmera City i Texas.
Her møter han etter hvert Jenny Kord (Bruna Marquezine), som motarbeider det store familiekonsernet Kord Industries. Det ble i sin tid stiftet av Ted Kord, hennes forsvunne og antatt døde far, men ledes nå av hennes skruppelløse tante, Victoria Kord (Susan Sarandon).
Jenny gir Jaime ansvaret for en stor skarabé hun har stjålet fra tanten, en utenomjordisk og bioteknisk gjenstand som kan velge å gå i symbiose med eieren. Selvsagt blir Jaime valgt, og blir ufrivillig utstyrt med en kraftig og avansert rustning som han må bruke for å forsvare Jenny og familien mot Kord Industries.
Victoria trenger nemlig denne skarabéen for å ferdigstille sine mørke våpenplaner, og er villig til å bruke absolutt alle midler og metoder for å få den tilbake.
Uvanlig persongalleri
«Blue Beetle» er overraskende morsom og underholdende, og mye av filmens friskhet skyldes det litt uvanlige persongalleriet. Så godt som alle er nemlig latinamerikanere, noe som er uvanlig i en superheltfilm fra Hollywood.
Jaimes sprudlende og fargerike familie er viktige figurer, nemlig mora (Elpidia Carillo), søsteren (Belissa Escobedo), faren (Damián Alcázar), bestemora (Adriana Barraza) og onkelen (George Lopez).
Susan Sarandon spiller den eneste etnisk hvite figuren, og i et større perspektiv kan man se for seg at denne hjerteløse kapitalisten representerer undertrykkelsen av latinamerikanske immigranter, som føler seg tvunget til fattigdom av hvite rikinger som holder dem nede på den sosiale rangstigen.
Filmen bruker dette som et effektivt bakteppe for handlinga, der skillet mellom protagonist og antagonist er åpenbar, uten å hamre inn budskapet overdrevent.
Et velkomment hjertelag
Xolo Maridueña passer perfekt i en rolle som på mange måter speiler Spider-Man. I likhet med Peter Parker, er Jamie en ung mann som ufrivillig blir superhelt og må utforske sine nye krefter med spektakulære konsekvenser.
ANMELDELSE: «Haunted Mansion» er en skuffende mild og ufarlig Disney-grøsser
Det betyr også at historiens utgangspunkt kanskje ikke fremstår spesielt originalt. Flere av actionsekvensene, velgjorte og fartsfylte som de enn er, er også løst på en måte som gjør at man får en følelse av å ha sett dem før.
Det må understrekes at det er mye godt å finne i «Blue Beetle», først og fremst på grunn av et varmt persongalleri som tilfører et velkomment hjertelag som de fleste Marvel- og DC-filmer mangler.
Den skal kanskje slite med å finne et like stort publikum som en del andre superhelter har gjort de siste 15 årene, men Ángel Manuel Sotos film har absolutt noen unike kvaliteter som skiller den fra mengden, noe som er dens fremste fortrinn.
