PÅ KINO 18. AUGUST 2023: Mytene omkring forfatter Bram Stokers Dracula har blitt gjengitt i utallige filmer i over 100 år. Den østerrikske stumfilmen «Drakula halála» («Draculas død») var først ut i 1921, tett etterfulgt av en av de mest berømte inkarnasjonene, nemlig F.W. Murnaus «Nosferatu – en skrekkens symfoni» i 1922.
Etter over 200 ulike iterasjoner, er det godt gjort å finne en frisk vinkling, men det er nettopp det regissør André Øvredal («Trolljegeren», «The Autopsy of Jane Doe», «Scary Stories to Tell in the Dark», «Torden») har gjort.
«Dracula – The Last Voyage of the Demeter» er nemlig en mørk og truende skrekkfilm som spinner en effektiv historie, løst basert på et kapittel av Stokers roman fra 1897.
De visuelle virkemidlene er vidunderlig vemmelige, skuespillerne formidler dommedagsfølelsen overbevisende og Øvredal forteller historien uten dødpunkter. Det er spesielt prisverdig at han makter å holde på spenningen, til tross for en del velkjent skremmetaktikk, og selv om utgangen mer eller mindre gir seg selv, sett i lys av det kjente kildematerialet.
«Dracula – The Last Voyage of the Demeter» prøver kanskje å være mer en monsterfilm med ramsalt skuteskrekk enn en klassisk vampyrfilm med poetiske kvaliteter, men har man en forkjærlighet for dette, som meg, får man definitivt tilfredsstilt behovet for blodig sjangerføde.
Blodige skjebner i natten
Filmen har faktisk vært under planlegging i 20 år, der flere regissører og skuespillere har gått inn og ut av prosjektet. Manuset, som opprinnelig ble skrevet av Bragi F. Schut og deretter omskrevet av Zak Olkewicz, tar utgangspunkt i det syvende kapittelet av Stokers roman, som gjengir en kapteins loggbok.
Hovedpersonen i filmen er imidlertid den britiske legen Clemens (Corey Hawkins), som i 1897 mønstrer på seilskuta Demeter i Varnia på kysten av Bulgaria. Lasten er flere store kister som skal fraktes til London, men både innhold og oppdragsgiver er ukjent for kaptein Elliot (Liam Cunningham), overstyrmann Wojciech (David Dastmalchian) og resten av mannskapet.
Ute på havet blir det imidlertid klart at de har selskap om bord. Først finner de den hardt medtatte blindpassasjeren Anna (Aisling Franciosi). Deretter begynner en etter en av mannskapet å møte blodige skjebner i natten. Doktor Clemens, som naturlig nok er en sterk tilhenger av vitenskapen, får sin virkelighetsforståelse satt på prøve i kampen mot den fryktinngytende Dracula (Javier Botet).
ANMELDELSE: «Haunted Mansion» er en skuffende mild og ufarlig Disney-grøsser
Denne vampyren ligner mer på grev Orlok i den før nevnte uoffisielle Dracula-filmen «Nosferatu» enn de klassiske versjonene, der Bela Lugosi, Christopher Lee og Gary Oldmans roller er de mest kjente.
Det vi møter her, er en grotesk, gotisklignende skapning som sniker seg rundt på skipet og kan bare overleve den lange reisen ved å suge i seg store mengder menneskeblod.
Mørk, morbid og makaber
Filmens historie fortelles med overbevisende miljøskildringer og stemningsbeskrivelser, der man virkelig føler seg hensatt om bord i ei dødsdømt seilskute på slutten av 1800-tallet.
André Øvredals stilsikre regigrep og visuelle fortellerteknikk passer svært godt til historien som fortelles, mens fotografene Roman Osin og Tom Sterns styggvakre bilder er mørke, regntunge og illevarslende, med god bruk av sparsomt lys og store skygger.
Når kameraet svinges gjennom trange ganger, lasterom og lugarer, avbrutt av plutselig død med blodige virkemidler, fremstår filmen som «Alien» til sjøs. De praktiske skrekkeffektene holder høy standard, mens også den antatt utstrakte bruken av CGI har et kjærkomment analogt preg.
Til sist må også Bear McCrearys urovekkende musikk og lydavdelingens aggressive og omsluttende miks få skryt for å underbygge de ubehagelige stemningene godt.
Står støtt på egne sjøbein
Filmens problem, er at konklusjonen vil være kjent for de fleste, samtidig som den unødvendig peker mot alternative muligheter som bryter med den originale romanen. En annen sak, er at rollelista mangler virkelig store navn.
ANMELDELSE: Bare noen få av låtene får virkelig skinne i «Greatest Days»
Det er ikke meningen å undervurdere de dyktige skuespillerne som faktisk er med, for hver og en yter sine figurer full rettferdighet (inkludert norske Martin Furulund som sjømannen Larsen).
De kommersielle utsiktene hadde likevel trolig vært enda større med for eksempel Idris Elba som Clemens, Russell Crowe som kapteinen og Alicia Vikander som Anna, selv om det ikke nødvendigvis hadde gjort filmen bedre.
Jeg er heller ikke helt komfortabel med at den norske distributøren, som flere andre, har valgt å legge til «Dracula» i tittelen. Dette er selvsagt gjort av markedsmessige hensyn, men gir filmen mer bagasje enn den strengt tatt trenger.
Originaltittelen «The Last Voyage of the Demeter» holder nemlig for en gjennomført mørk, morbid og makaber film som står støtt på egne sjøbein.
