FILMFESTIVALEN I VENEZIA: Det mest oppsiktsvekkende ved denne filmen, er at den er regissert av Michael Mann («Miami Vice», «Heat», «Collateral»), hele ni år etter at hans forrige, «Blackhat», ble en fiasko.

«Ferrari» kommer nok til å finne sitt publikum, men om det er særlig stort, er en annen sak. Dette er nemlig en film som blander to sjangere, hvorav den ene kommer til å tiltale elskere av klassiske bilfilmer.

MODIGE SJÅFØRER: (F.v.) Peter Collins (Jack O’Connell), Alfonso de Portago (Gabriel Leone) og Piero Taruffi (Patrick Dempsey) i «Ferrari». Foto: STX Entertainment

Den andre vil bare fungere for de få som kan la seg underholde av et overfladisk samlivsdrama av aller enkleste sort. Hadde den holdt seg til en av sjangerne, og da er det lett å foretrekke bilene, kunne «Ferrari» vært en enda bedre film.

Det er nemlig når de røde Ferrari-ene suser av gårde at filmen bokstavelig talt gir gass, mens hovedpersonenes ekteskapsproblemer blir for platte til å forsvare tiden som blir brukt på dem.

På konkursens rand

Historien er basert på virkelige personer og hendelser. Vi møter ekteparet Enzo Ferrari (Adam Driver) og Laura Ferrari (Penélope Cruz) i 1957, året etter at deres eneste sønn, Dino, døde av muskeldystrofi.

ANMELDELSE: «The Wheel of Time» S2 byr på eventyrlige høydepunkt

På dette tidspunktet står bilfabrikken de eier sammen foran store økonomiske utfordringer etter noen magre år, der det er brukt mer penger på racing enn serieproduksjon.

Enzo, kjent blant sine hengivne ansatte som «Il Commendatore», vil nå satse alt på å vinne Mille Miglia, et italiensk billøp på vanlige landeveier fra Brescia til Roma og tilbake, en distanse på 1600 kilometer.

Blant hans sjåfører er veteranene Piero Taruffi (Patrick Dempsey) og Peter Collins (Jack O’Connell) og den ambisiøse nykommeren Alfonso de Portago (Gabriel Leone). En seier her vil øke muligheten for både ekstern finansiering og flere bestillinger, slik at fabrikken kanskje kan overleve.

ANMELDELSE: «Reality» holder på spenninga til siste slutt

Samtidig har Enzo en annen bekymring, nemlig hva som vil skje om kona finner ut om dobbeltlivet han har med sin elskerinne gjennom mange år, Lina Lardi (Shailene Woodley), som han har en sønn med.

Spektakulære bilscener

Delene av filmen som handler om bil er håndtert med en høy grad av troverdighet, der det kan se ut som alt er filmet med ekte biler på ekte veier.

Dette er et kvalitetstrekk som gjør at «Ferrari» ikke står særlig mye tilbake for klassiske bilfilmer som «Grand Prix», «Le Mans», «Days of Thunder», «Rush» og «Ford v Ferrari» (også kjent som «Le Mans ‘66»).

GOD FARTSFØLELSE: Glinsende røde Ferrari-doninger er litt av et syn i «Ferrari». Foto: STX Entertainment

Michael Manns kamera-team, ledet av fotograf Erik Messerschmidt, samt second unit-regissør Alexander Witt, sørger for noen spektakulære bilscener som har all fartsfølelsen man kunne ønske, og et mektig lydspor med motorbrøl og gummiskrens til å matche det man ser.

Synet av de glinsende røde Ferrari-doningene gjennom den italienske landsbygda har et historisk sus over seg, samtidig som filmen heller ikke unngår å skildre hvor ekstremt farlig motorsport kunne være i en tid uten særlige sikkerhetsanordninger, verken i eller utenfor bilene.

Tafatt og banal

Dessverre bremser filmen opp hver gang den beveger seg inn i hovedfigurenes private sfære. Adam Driver er en stilig kar, og har heldigvis kvittet seg med den overdrevne aksenten han brukte i Ridley Scotts «House of Gucci», men er fremdeles litt stiv i formen. Man kunne ønske seg tydeligere beskrivelser av Enzo Ferraris lidenskap for sine biler.

ANMELDELSE: «Perleporten» er et (u)sant helvete

Både Penélope Cruz og Shailene Woodley er gode skuespillere, men de hadde fortjent roller med større utfordringer enn de får i Troy Kennedy Martin og Michael Manns manus, basert på en bok av Brock Yates.

FORSMÅDD KONE: Penélope Cruz får vist litt av sitt fyrverkeri i «Ferrari». Foto: STX Entertainment

Cruz får riktignok vist litt av sitt fyrverkeri, men forblir «den forsmådde kona» i en utroskapshistorie som virker merkelig tafatt og banal. Filmen hadde i det hele tatt trengt en mer tidsriktig tilnærming til sine kvinner.

Riktignok er den satt i 1957, med datidens mannsdominerte kjønnsrollemønstre som bakteppe, men historien får et unødvendig gammelmodig preg når alle kvinner er bifigurer som fremstilles som avhengige av sine menn.

Kanskje er dette det beste man kan forvente av en 80 år gammel regissør med Mann som etternavn? «Ferrari» er derfor desidert best når det kjøres, ikke fullt så interessant når det føles.

(«Ferrari» vises i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Venezia. Det er foreløpig ukjent når den får Norgespremiere.)

Om FILMEN

Ferrari
  • Ferrari
  • Slippdato: Ukjent
  • Regi: Michael Mann
  • Utgiver: STX Entertainment
  • Originaltittel: Ferrari
  • Aldersgrense: Ikke satt
  • Sjanger: Action, Drama, Racing