PÅ KINO 25. AUGUST 2023: Radikaliseringen av muslimske ungdommer i Europa får et ansikt i denne filmen, som tidvis er så sterk at den får blodet til koke.
«Rebel» forteller en vond og strabasiøs historie basert på virkelige hendelser som er så grimme av natur at det kan ta motet fra enhver.
Samtidig er det en menneskelig film, for mellom de mørkeste scenene ser man likevel en kime av varme, kjærlighet og livsgnist.
Regissørene Adil El Arbi og Bilall Fallah («Bad Boys for Life», «Ms. Marvel») tar noen filmatiske sjanser som er alt annet enn trygge, men lykkes overraskende godt med det. De avslører blant annet sin bakgrunn fra musikkvideoer i noen blendende scener der sang og dans bryter med det vanlige narrativet.
Noen mildt sagt nærgående krigsscener får adrenalinet til å bruse, og skildrer ekstremismens råskap på en usminket måte, uten å nødvendigvis vise den i detalj.
FØRSTEINNTRYKK: «Ahsoka» S1 rettferdiggjør store forventninger
Skuespillerne matcher også regissørenes ambisjoner, noe som absolutt bidrar til at «Rebel» blir et intenst og engasjerende krigsdrama uten nevneverdige dødpunkter.
Stadig verre situasjoner
Filmen følger tre figurer fra samme familie i Belgia. Vi møter Kamal (Aboubakr Bensaihi), en ung rapper av marokkansk opprinnelse, som av idealistiske årsaker reiser til Syria for å hjelpe de som rammes av den pågående borgerkrigen.
Der blir han sjanghaiet av Den islamske stat, som er i sterk fremvekst, noe som tvinger Kamal inn i stadig verre situasjoner. De kjøper også en kone til ham, Noor (Tara Abboud), noe som forsterker Kamals ønske om å rømme fra umenneskeligheten.
Hjemme i Molenbeek sitter 12 år gamle Nassim (Amir El Arbi) med mange spørsmål om hva som skjer med storebroren som han ser opp til. Den kyniske IS-rekruttereren Abu (Younes Bouab) legger merke til dette, og begynner straks å bearbeide unggutten.
Den desperate mora Leila (Lubna Azabal) risikerer plutselig å miste begge sine sønner til ekstremismens vold. Alt fortelles på flere tidslinjer, der trådene sys sammen til en knallsterk historie som treffer som en knyttneve i magen.
Sparer ikke på brutale virkemidler
Det finnes sikkert hundre måter å radikaliseres på, beskrevet på vidt forskjellig vis i for eksempel filmen «Four Lions», serien «Le Bureau» og dokumentaren «Den norske islamisten».
ANMELDELSE: «Hør her’a!» er småfrekk, fornøyelig og fargerik
Disse brødrenes vei inn i ekstremismen virker både sannsynlig og troverdig. En tekstplakat påstår da også at filmen er inspirert av sanne hendelser i tidsrommet 2013-2016. Den ene broren blir et offer for omstendighetene, mens den andre blir lurt av mørkemenn på jakt etter IS-krigere.
Det de opplever på hver sin kant er uhyrligheter som gir noen svært sterke scener, men som likevel ikke overdriver eksisterende øyenvitneskildringer av IS-terroren.
Enkelte av scenene utvikler seg sømløst fra rent drama til uttrykksfull sang og dans, noe som kan høres merkelig ut, men som fungerer overraskende godt. I hvert fall etter at den innledende skepsisen og undringen over dette modige regigrepet har gått over.
Man føler for disse figurenes kamp i en film som ikke sparer på brutale virkemidler, selv om den likevel – sørgelig nok – er forholdsvis «snill» i sine voldsskildringer i forhold til virkelighetens blodtørst.
ANMELDELSE: «Blue Beetle» har absolutt noen unike kvaliteter
Det kan innvendes at manuset, som regissørene har skrevet sammen med Kevin Meul, går ett skritt for langt i avslutningen, men man tilgir regissørene for å falle for fristelsen til å skru dramatikken til det ytterste. Denne filmen gjør meg både rystet, rasende og resignert!
