PÅ KINO 25. AUGUST 2023: Den som liker science fiction litt utenom det vanlige vil trolig få sansen for «Vesper». Denne fransk-litauiske filmen har nemlig et uttrykk med en estetikk som ligger milevis fra romskip og lasersverd.
Regissørene og manusforfatterne Kristina Buozyte (fra Litauen) og Bruno Samper (fra Frankrike) benytter seg kanskje av elementer man har sett før i sjangeren.
De smelter dem imidlertid sammen til en interessant og effektiv historie som går rett inn i menneskehetens ustoppelige fikling med naturen.
Filmen har også noen smarte visuelle løsninger som imponerer, med tanke på at budsjettet trolig var en brøkdel av det en Hollywood-produksjon har tilgjengelig.
ANMELDELSE: «Rebel» er tidvis så sterk at den får blodet til å koke
«Vesper» er kanskje ikke rykende original, men den fungerer både som en engasjerende miljøadvarsel og dystopisk science fiction med en menneskelig kjerne.
Alle planter og dyr utryddet
Filmen er satt til en fremtid der eksperimentering med genmodifisering har gått helt over styr. Både plante- og dyrelivet er utryddet og erstattet av nye vekster og skapninger, en utilsiktet konsekvens av DNA-tuklingen.
Den unge jenta Vesper (Raffiella Chapman) bor i ei rønne i skogen, der hun hver dag strever med å finne mat i farlige omgivelser til seg og den sengeliggende faren Darius (Richard Brake). Han er totalt lam og kan bare kommunisere med henne via en flygende drone, som er koblet til hjernen hans.
Dattera drømmer om å få dem begge til Citadellet, en av de innelukkede byene der de rike tviholder på sine ressurser, blant annet ved å DNA-kode dyrebare frø, slik at de bare kan gi én avling.
Når rikmannsjenta Camellia (Rosy McEwen) krasjlander i nærheten, tror Vesper at hun kan være deres billett til byen. Hennes slemme onkel Jonas (Eddie Marsan), som er en slags småkonge i området, og har imidlertid egne planer for den nyankomne.
Gode spesialeffekter
Anslaget drar oss rett inn i denne styggvakre verdenen med overbevisende miljøskildringer og en historiefortelling som porsjonerer ut sine avsløringer. De gode spesialeffektene brukes med omhu, og gir oss akkurat nok visuell informasjon til at vi forstår at dette har blitt en fremmed klode fra den vi kjenner.
FØRSTEINNTRYKK: «Ahsoka» S1 rettferdiggjør store forventninger
«Vesper» kan minne om annen lav- og mellombudsjetts-sci-fi med større gjennomslagskraft enn man kunne forvente, for eksempel «Monster» av Gareth Edwards og «District 9» av Neill Blomkamp.
I motsetning til disse filmene, fokuserer Kristina Buozyte og Bruno Samper mer på mellommenneskelig dramatikk enn ren action (selv om det også finnes).
I Raffiella Chapman, Richard Brake og Rosy McEwen har de et godt trekløver som formidler sin overlevelsesdesperasjon på en overbevisende måte, mens Eddie Marsan er tilstrekkelig ufyselig som den store antagonisten drevet av egoisme.
Tankefullt varsko
«Vesper» har elementer som må være inspirert av andre postapokalyptiske filmer, gjerne med drag av sci-fi. Man kjenner igjen tematikk fra både «Blade Runner», «I am Legend», «A.I.», «The Road» og mange flere.
ANMELDELSE: «Ragnarok» S3 er et antiklimaktisk klimaeventyr
Dette fremstår likevel ikke som et kopiprodukt, for regissørene har greid å gi den et distinkt særpreg, blant annet ved hjelp av fotograf Feliksas Abrukauskas sine mørke og stemningsfulle bilder og komponist Dan Levys forheksende filmmusikk, som inneholder flere nydelige temaer.
Filmens form og uttrykk er så gjennomarbeidet og velfungerende at man tilgir bruk av visse klisjeer i historiefortellingen, som eller fremstår som et tankefullt varsko om et mulig (men ganske søkt) fremtidsscenario.
«Vesper» er mest av alt en spennende overraskelse for sjangerelskere.
