PÅ SKYSHOWTIME FRA 15. SEPTEMBER: Natasha Lyonne og Rian Johnson gir deg leken krimmoro med 70-tallspreg i «Poker Face».
Du har kanskje ikke rukket å savne Lyonne siden «Glass Onion» eller sesong 2 av «Russian Doll» i fjor, men nå er «American Pie»– og «Orange Is the New Black»-stjernen tilbake i en av sine beste roller.
Hyllest til serie-mysterier
«Poker Face» fra «Looper»-, «Knives Out»– og «Glass Onion»-skaper Rian Johnson, og showrunnere Nora og Lilla Zuckerman, hyller krimmysterium-formatet fra 70- og 80-tallet. Som i «Jessica Fletcher» («Murder, She Wrote») og «Columbo», pirker vi i ett mysterium per episode.
Den røde tråden her er rødtoppen Lyonne. Hun spiller Charlie Cale, en rufsete kvinne med raspete røst og en innebygd evne til å avsløre løgn. Hun er rett og slett en bløff-bøddel.
Casinojobb
Da vi møter henne i «Dead Man’s Hand», jobber hun på et rufsete casino der sjefen Sterling Frost Jr. (Adrien Brody) prøver å bevise at han kan drive forretningene like bra som senior.
ANMELDELSE: «The Flatshare»: Serie-sukkerspinn
Det er gamlesjefen som har ansatt Charlie i sin tid – i en slags avtale for å hindre henne i å bruke løgndetektorevnen i spill. Dessverre for Charlie, klarer hun ikke å begrense bruken ellers i livet.
Jeg skal ikke røpe for mye fra den 67 minutter lange etableringsepisoden, men i løpet av den havner hun på rømmen, og i de påfølgende episodene møter hun vidt ulike mennesker på ulike kanter av USA.
Benjamin Bratt som casinosjefenes altmuligmann og etter hvert Charlie-jeger Cliff, dukker derimot opp gjentatte ganger.
Sniffer frem sannheten
Men er det Lyonne du er her for å se, kan det kanskje komme som en skuffelse at hun av og til ikke dukker opp før halvveis inn i episodene.
Seerne får først se forbrytelsen, komplett med oppbygning, før vi hopper tilbake i tid og ser hvilken forbindelse Charlie har til historien.
Ingen «whodunnit»
Dermed blir ikke «Poker Face» noen klassisk «whodunnit». Spenningen ligger i stedet i hvorvidt Charlie klarer å avsløre hva som har skjedd, og om hun i det hele tatt får overbevist noen andre enn seg selv. Hun er ikke den skarpeste detektiven i skuffen, men ofte ivrig og overraskende uselvisk.
En stall av manusforfattere som Wyatt Cain («Prodigal Son»), Alice Ju («Beef», «Russian Doll») og Natasha Lyonne («Russian Doll»), foruten Johnson selv, har skrevet de elleve ulike episodene hvorav pressen kun har sett fire. Disse varierer naturligvis i form og tone.
ANMELDELSE: «The Nun 2»: Gotisk godbit
Mine favoritter er de to første. Andre episode, «The Night Shift», byr på western-følelse og en nydelig gjesteopptreden av «The Whale»-Oscarnominerte Hong Chau som langtransportsjåfør.
Nostalgihyllest
Selv om «Poker Face» er lagt til nåtid og tar i bruk digitale hjelpemidler, er det en umiskjennelig 70-tallspatina på flere av episodene. Ikke bare i den «Deliverance»/ «Picnic med døden»-aktige banjoklimpringen, men også i foto, farger, fonter og scenografi.
Serien fungerer på den måten som en varm retrotripp for seere med hjerte for 70- og 80-tallsserier.
ANMELDELSE: «Return to Seoul»: Nødt til å gjøre stort inntrykk
Prisvinnende musikk-supervisor Thomas Golubić («Six Feet Under», «Breaking Bad», «Better Call Saul») har også dykket ned i det musikalske landskapet med for eksempel Wings, Tom Waits og Ngozi Family.
Mennesker i skyggen
I den grad man kan se en fellesnevner etter fire episoder, må det være historier om mennesker som står i skyggen av andre. Ensomme mennesker som higer etter rikdom eller aksept – eller begge deler.
Oppi den miksen tramper Charlie, som prøver å holde seg for seg selv, men som har et litt større hjerte enn hun liker å innrømme. Hennes kanskje verste egenskap – og den vanskeligste å tro på, er at hun gjerne forteller sine mistenkte alt om hvorfor hun mistenker nettopp dem.
En av Lyonnes beste roller
Men Lyonne gir en gjennomført jordnær og troverdig versjon av Charlie, til tross for de utrolige elementene. Rasperøsten leverer replikker i hakket før mitraljøsetempo. Charlie er en ustoppelig «bullshit»-stopper med tidvis motvillig driv, og Lyonne er personifiseringen av den skeptiske sannhetssøkeren.
I tillegg er mange av gjesteskuespillere, som Chloë Sevigny og nevnte Adrien Brody og Hong Chau, i en liga for seg. Også Nick Nolte, Joseph Gordon-Levitt og Ellen Barkin står på rollelisten. Det krydres med små stjernedryss.
Sett fra de fire første episodene, er «Poker Face» blitt nok en finurlig og lett absurd fortelling fra Rian Johnson. Reisen er ujevn, men alltid underholdende.
Anmeldelsen er basert på fire av totalt ti episoder. De to første episodene kommer premieredagen, deretter ukentlig.
