PÅ KINO 15. SEPTEMBER 2023: Dette er en liten film om store spørsmål som spesielt gjelder adopterte. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra?
Det lurer også franske Freddie på når hun ankommer Sør-Korea, et kvart århundre etter at hun ble adoptert derfra.
Historien er basert på faktiske opplevelser og viser at det ikke finnes enkle svar. Regissør og manusforfatter Davy Chou gjør en god jobb med å skildre emosjonene uten at det blir sippete.
Hovedrolleinnhaver Park Ji-Min makter å formidle Freddies tvil, skepsis og motvillige nysgjerrighet.
ANMELDELSE: «The Flatshare» er serie-sukkerspill
Det finnes strekk i handlingen der fremdriften kunne vært klarere, mens stadige tidshopp skaper en følelse av at viktig informasjon utelates. «Return to Seoul» er likevel en fin film med menneskelige problemstillinger og sannsynlige løsninger.
Frilynt og omflakkende
Når vi møter 25 år gamle Frédérique «Freddie» Benoît (Park Ji-Min), introduseres hun som en frilynt og omflakkende rebell som har havnet i Seoul nærmest ved en tilfeldighet.
På et hotell får hun god kontakt med resepsjonisten Tena (Guka Han), som fatter interesse for Freddies bakgrunn. Hun foreslår derfor at hun skal kontakte adopsjonsbyrået Hammond for å finne sine biologiske foreldre.
Freddie nøler til å begynne med, men man får en klar følelse av at dette kanskje har vært en ubevisst motivasjon for henne hele tiden.
Når adopsjonsbyrået faktisk finner faren (Oh Kwang-rok), som har stiftet en ny familie, tar historien en uventet vending som kaster Freddie ut i nye emosjonelle utfordringer.
Krever en viss spennvidde
Freddie later absolutt til å ha hatt en lykkelig barndom hos sine adoptivforeldre i Frankrike, men handlingen viser tegn på at hun likevel er påvirket av sin ukjente fortid.
ANMELDELSE: «The Nun 2» er en gotisk godbit
Blant annet ser hun ut til å ha problemer med å opprette varige forhold til andre, kanskje på grunn av en latent frykt for avvisning.
Det er også veldig tydelig at jakten på hennes biologiske foreldre har en uventet effekt på henne. Den viltre og kontaktsøkende jenta vi møter i starten av filmen blir merkelig stille og lavmælt ettersom alvoret synlig synker inn hos henne.
Park Ji-Min spiller godt i en rolle som krever en viss spennvidde, og hun mestrer utfordringene så godt at det nesten er utrolig at dette er hennes filmdebut.
ANMELDELSE: «K-Town» er en ujevn komedie med lovende takter
Det også gjør inntrykk å se Oh Kwang-rok i rollen som en angrende mann med ekstremt dårlig samvittighet overfor barnet han en gang måtte gi fra seg.
Man føler for figurene
«Return to Seoul» er på mange måter en enkel film uten særlig mange poetiske stilgrep eller fortellertekniske påfunn. Historien er imidlertid sterk nok i seg selv til at man føler for figurene.
På visse tidspunkter rykker den både måneder og år frem i tid, og man kan få inntrykk av at Freddies møter med faren og hans familie må romme mye mer enn det lille vi får se.
Jeg skulle også likt å vite mer om den merkverdige utviklingen i hennes yrkesliv, noe jeg skal la være å avsløre her.
Den emosjonelle kjernen er likevel den samme, og viser ett sannferdig bilde av et ungt menneskes melankolske søk etter seg selv og sin egen historie.
Kanskje vil adopterte se denne filmen fra en annen innfallsvinkel enn meg, men «Return to Seoul» er nødt til å gjøre et stort inntrykk, enten man kjenner seg igjen i historien eller ikke.
