PÅ NETFLIX FRA 21. SEPTEMBER: Når «Sex Education» vender tilbake for siste seksualopplysende omgang på skjermen, er det med en nydelig balanse av sårt, søtt og rått.
Vi har vært gjennom mye i de tre første sesongene av fortellingen om den noe nerdete tenåringen Otis (Asa Butterfield), sønnen til sexterapeuten Jean (Gillian Anderson), som sammen med outsideren Maeve (Emma Mackey) starter seksualveiledning for andre elever ved Moordale videregående.
Det har vært forelskelser, hjertesorg, kjønnssykdommer, onaniangst og penisproblemer, i tillegg til tyngre temaer som kjønnsidentitet, legning, overgrep og mobbing. Alt fortalt på en direkte måte blottet for skam.
Mye motgang
Spoileradvarsel: teksten videre røper noe av handlingen i de tidligere sesongene.
I sesong 4 følger vi flere av Moordale-elevene ved en ny skole, Cavendish College, som i starten fremstår som en fargekoordinert inkluderende regnbuedrøm. Men da Otis forsøker å starte opp klinikk der, finner han ut at skolen allerede har en elev-sexterapeut, den kule O (Thaddea Graham).
For flere av seriens gjengangere reverseres rollene: Otis’ bestevenn Eric (Ncuti Gatwa) blir raskt en del av den kule gjengen, mens tidligere populære Ruby (Mimi Keene) sliter med å passe inn på den nye skolen med mottoet «Why be mean, when you can be green?».
I tillegg er Otis’ store kjærlighet Maeve i USA på stipend, og moren hans Jean er i ammetåka. Det er mye motgang for seriens unge antihelt.
Nye rollefigurer
Serieskaper Laurie Nunn har visst en stund at denne sesongen blir den siste for «Sex Education», men det har ikke stoppet henne i å innføre en rekke nye rollefigurer som vies stor oppmerksomhet denne sesongen.
Foruten O, dominerer det ikoniske trans-paret Abbi (Anthony Lexa) og Roman (Felix Mufti) samt deres døve venninne Aisha (Alexandra James) Cavendish med en livsstil preget av inkludering, miljøbevissthet, yoga og nulltoleranse for sladder. I hvert fall på overflaten.
Og akkurat når du føler at det hele vipper over i teskje-fôring av pedagogisk info, balanserer «Sex Education» seg med noe rått og ektefølt – eller en fantasisekvens med hårete baller.
Kåtskap og kleinhet
For det er her serien har vært sterkest siden starten: Evnen til å sjonglere det politisk korrekte med tungt alvor og leken kåtskap.
Her går psykisk helse hånd i hånd med lett underholdning: Selvmordstanker, rusmisbruk og religiøse kriser klippes med antrekkskriser, oppkastvitser og orgasmemaraton. Uten at det blir for dumt eller for kleint.
Men det blir selvsagt kleint. Ingen Otis uten sosial snubling. Ingen Jean uten å dele for mye i feil fora, og ingen Aimee (Aimee Lou Wood) uten filterfrie flauser.
Det er likevel på tide å runde av nå: Flere av skuespillerne er begynt å bli for voksne til å spille tenåringer, og ikke minst har de fått andre karrierer: Simone Ashley som spilte Olivia forsvant til «Bridgerton» S2. «Barbie» var en mini-gjenforening med både Emma Mackey, Ncuti Gatwa og Connor Swindells. Og Gatwa er også den nye Doctor Who.
Finalefest
Sesong 4 er heldigvis blitt en avslutning serien verdig. Selv om den, i likhet med sesong 3, stapper litt vel mange elementer inn i én sesong, gir den rom til flere dimensjoner av både nye og kjente rollefigurer og deres relasjoner. Den er viktig i tillegg til vittig.
Fargene er ekstra intense, lysten ekstra kraftig og tårene ekstra salte i finalerunden. Kraften som styrer universet i «Sex Education», kåtskap, er fortsatt sterk. Like fullt handler serien om så mye mer: om psykisk helse, selvaksept og kjærlighet i flere former.
Riktignok oppnår sesongen kanskje ikke mottoet «let’s finish together» i alle betydninger, men den er jaggu tilfredsstillende underveis!
Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene som blir tilgjengelige samtidig på Netflix.
