PÅ KINO FRA 8. SEPTEMBER: Terrornonnen Valak er tilbake, denne gangen i mer gjennomført innpakning.
Nyeste, og niende, skudd på stammen fra «The Conjuring»-universet, som har gitt oss blant annet «The Conjuring», «Annabelle» og «The Nun», er nå ute for å klore oss på skremmenerven.
«The Nun» (2018) var som kjent både en avlegger fra og en forløper til «The Conjuring 2» (2016), der vi først fikk et glimt av demonen Valak i form av en nonne.
Mens første film hovedsakelig var lagt til et rumensk kloster i 1952, der søster Irene (Taissa Farmiga), fader Bruke (Demián Bichir) og guiden Frenchie (Jonas Bloquet) måtte kjempe mot en blodtørstig demon i nonneuniform (Bonnie Aarons), finner oppfølgeren sted fire år senere, for det meste i Frankrike.
Du trenger ikke dyptgående kunnskap til franchisen for å følge med i «The Nun 2», det mest essensielle blir forklart.
Ny demonjakt
Søster Irene er nå blitt en fullverdig nonne og har en rebelsk protesjé ved et kloster et sted i Europa. De fromme nonnene forteller skremmende historier om hendelsene i Sankt Carta i Romania, men det virker ikke som de vet at søster Irene var nonnen i skrekkens sentrum.
FLERE FILMFAVORITTER: Spinnvill historie
Men Vatikanet får snusen i flere ferske fryktinngytende hendelser, og ber søster Irene nok en gang mønstre på monsterjakten. Hun og viljesterke søster Debra (Storm Reid), starter ved sporet av en brent prest i Tarascon i Frankrike.
Samtidig følger vi evig flørtende Frenchie som jobber som vaktmester ved en kostskole i Aix-en-Provence, der han har et godt øye til læreren Kate (Anna Popplewell) og datteren hennes Sophie (Katelyn Rose Downey).
Men, som alle som husker slutten av «The Nun» (eller som kan lese tittelen) kan gjette, tar det ikke lang tid før en viss nonne med glødende gule øyne og bloddryppende hoggtenner dukker opp.
Barn på spill
Manusforfatterne Ian Goldberg, Richard Naing (André Øvredals «The Autopsy of Jane Doe») og Akela Cooper («Grimm», «M3gan»), har satt mer på spill i oppfølgeren ved å involvere en bråte barn. Det føles mer engasjerende å se hvorvidt de overlever, enn om tordentalende prester gjør det.
Regissør Michael Chaves, som også regisserte «The Conjuring: The Devil Made Me Do It», sammen med fotograf Tristan Nyby, som tidligere har laget flest kortfilmer og Billie Eilish-musikkvideoer, bygger en gjennomført jævlig skrekkverden blant de (i hvert fall delvis) uskyldige.
ANMELDELSE: «Justified: City Primeval»: Kruttsterkt comeback
Bildene i mørke sepiatoner nærmes oser av skummel forventning, og den forventede dosen gjenstander manifesterer seg fra mørke kroker til forventede refleks-grøss.
Flere ulike filmer
Det skal sies at jeg er både skvetten, lettskremt og mørkeredd, men aldri har syntes dette nonne-fjeset med lang nese er spesielt skummelt. Seerne skjønner når det skal dukke opp, og det er langt fra synonymt med at det skjer noe i det hele tatt. Til å ha de kreftene vi har sett Valak har, sliter jeg med å forstå logikken i at de sjelden brukes – sånn foruten å holde på spenningen, selvsagt.
Det svakeste ved «The Nun 2», er likevel at den til tider oppleves som flere ulike filmer. Ikke utseendemessig, men i historietrådene. Det kommer også en sidehistorie med sankt Lucia, én med mobbere, én med kostskole-madammens avdøde sønn og én med djevelen selv, som ikke sømløst passer sammen.
Solid skuespill
Samtidig føles det på sin plass å få vite mer av forhistorien til Irene, som fremdeles er utsøkt spilt av Taissa Farmiga («American Horror Story», «The Gilded Age»). Hun fungerer jo, med sin fysiske likhet til søsteren Vera Farmiga, også som en ekstra lenke til «The Conjuring»-filmene.
Storm Reid, mest kjent fra «Euphoria» og «The last of Us», passer godt som Irenes tvilende, men handlekraftige «sidekick», og både Anna Popplewell («Narnia»-filmene) som Kate og Katelyn Rose Downey («The Princess») som Sophie er med på å gjøre oppfølgerfilmen til kvinnesterk skrekk.
Også Jonas Bloquet som Frenchie/Maurice får mer å spille på i denne runden, og lyser opp som den sjarmerende franskkanadieren med en mørk bakgrunn.
Visuelt lekker
Visuelt er «The Nun 2» en gjennomført, gotisk godbit. Har du høydeskrekk i tillegg, høynes innsatsen ytterligere med et «Ringeren i Notre Dame»- og «Vertigo»-lignende klokketårn.
LES OGSÅ: 10 serier vi gleder oss til i høst
Filmen leverer varene i det lumske landskapet mellom mirakler og monstre – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Og til tross for at den tar seg tid til oppbygging av spenning og de nevnte sidevendingene med fare for avsporing, er «The Nun 2» en effektivt nifs nonnefabel.
PS: Det serveres også uhyggelige rulletekster med en overraskelse på slutten. Så bli sittende i kinosalen!
