PÅ NETFLIX FRA 5. OKTOBER: «Everything Now» mister treffsikkerhet i forsøket på å være litt for mye på én gang.
Det er bare å innrømme det: Mens noen har MCU-tretthet, har nok jeg litt «ungdomsserie på Netflix»-tretthet. Jeg ser de fleste av dem, fordi jeg i utgangspunktet synes det er gøy, men nå begynner det å føles litt for mye som déjà vu.
«Everything Now» er nok en ungdomsserie fra Netflix. Den tar utgangspunkt i Mia Polanco, en straks 17 år gammel jente i et rikere strøk i London som har vært innlagt for behandling av anoreksi i syv måneder.
Nå skal hun tilbake til familien, skolen og vennene, men har virkelig anoreksien satt seg i baksetet, eller staker sykdommen ut kursen ennå?
Rått skuespill
Mia, nydelig og nakent spilt av Sophie Wilde, kjent fra skrekkfilmen «Talk to Me», finner raskt ut at tenåringsmåneder er som hundeår, og at hun på syv måneder har gått glipp av et helt liv med formative opplevelser som vennene har boltret seg med – som å kysse, feste og ha sex – av og til med hverandre.
Hun lager selvsagt en liste – en slags «bucket list», eller en «gi faen-liste», med alt hun har å ta igjen på kort tid. Vennene støtter opp så godt de kan, men serien viser også de mørkere sidene ved å være pårørende til en med spiseforstyrrelser.
Jeg ser for meg at det kan komme innvendinger mot at «Everything Now» kan virke triggende i sin fremstilling av Mias spiseforstyrrelse og metoder for både å skjule og fremme sykdommen. Netflix har angivelig konsultert eksperter og bruker sluttplakater som henviser til hjelp for dem som sliter.
Samtidig er den på mange måter en oppløftende serie om tung tematikk.
Tett på, men overfladisk
Vi får både mange bilder av familiemedlemmer som ser på Mia og påtrengende nærbilder av Mia selv, som godt illustrerer den konstante iakttagelsen og granskningen Mia føler.
«Everything Now» forsøker også å vise noen av beveggrunnene bak Mias sykdom, som det å kronisk leve i morens skygge, men den kommer aldri helt i dyden. Det samme gjelder vennegjengen, som vi rekker å se noen nyanser av, uten at de kommer helt ut av malen.
Etter flere episoder med Mias interne monolog, hopper vi også brått over til lillebroren Alex (Sam Reuben) – et grep som absolutt er interessant, men samtidig trekker oppmerksomhet fra flyten.
Rikmannstrøbbel
Serieskaper er 22-årige Ripley Parker, datter av ikke ukjente Thandiwe Newton. Det gir et ganske friskt ung-perspektiv, men samtidig har «Everything Now» et veldig privilegert ståsted i Crouch End i Nord-London, et område spesielt populært blant familier med nok penger.
Det har selvsagt fungert før: Seerne elsket «Beverly Hills 20910» og «The O.C.» i sin tid kanskje nettopp fordi de viste en eksklusiv og for mange uoppnåelig livsstil. Og så viser det seg jo, sjokkerende nok, at alle mennesker er menneskelige.
Alle ungdommene i «Everything Now» har ulike «issues» de sliter med hjemme, men det er av typen «fraværende foreldre som jobber for mye og prøver å kjøpe barnas kjærlighet med ferieturer til Italia».
Ingen britisk «Euphoria»
I likhet med «13 Reasons Why», tar «Everything Now» utgangspunkt i noe dypt tragisk og spinner liv og humor inn i historien. Den prøver muligens å være en slags britisk «Euphoria», men mangler råheten, i tillegg til å operere på den helt andre enden av den sosiale rangstigen.
Den er samtidig mer voksen og hardere enn «Hjertestopper» og mindre morsom enn «Sex Education».
Men «Everything Now» klarer å være en serie om skeiv kjærlighet helt uten å snakke om skeiv kjærlighet, det føles forfriskende.
For målgruppen tror jeg miksen vil funke helt fint, men det er vanskelig å unnslippe følelsen av å se en formelbasert ungdomsfortelling du har sett før.
Anmeldelsen er basert på åtte av totalt åtte episoder. Alle er ute på Netflix.
