PÅ PRIME VIDEO 1. DESEMBER 2023: På 1980-tallet var Eddie Murphy en av verdens største filmstjerner som rappkjeftet komiker, kjent for blant annet «48 timer», «Rollebyttet», «Beverly Hills purk» og «Amerika for mine føtter».
Snart 40 år etter storhetstiden opplever han nå en slags renessanse, og det er hyggelig å se ham i «Candy Cane Lane», årets store julesatsing fra Prime Video, selv om 62-åringen åpenbart er mildere og mer bedagelig anlagt på sine eldre dager.
Filmen bøtter på med juleglitter og blinkende lys i amerikanske mengder, altså «store», og forsøker i tillegg å ha noen mer seriøse handlingstråder under den ytre komikken.
Dessverre blir det mer mas enn moro når regissør Reginald Hudlin (som også regisserte Eddie Murphy i «Boomerang» i 1992) kaster disse ambisjonene på dynga og går for heseblesende situasjonskomikk. Noe fungerer, men ikke alt er like morsomt.
ANMELDELSE: «Thanksgiving» er så grotesk at det er gøy
Kelly Youngers manus svikter samtidig figurene sine i en historie som aldri oppnår sitt fulle potensial. «Candy Cane Lane» er kanskje en velsmurt og kalkulert underholdningsmaskin, men likevel en lettvekter i julesjangeren.
Vil vinne julekonkurranse
Familiefaren Chris (Eddie Murphy) mister jobben sin rett før jul i El Segundo i California, men forteller det bare til kona Carol (Tracee Ellis Ross). Han vil ikke si det til barna Joy (Genneya Walton), Nick (Thaddeus J. Mixson) og Holly (Madison Thomas) for å ikke ødelegge den siste jula alle bor hjemme.
Så øyner han sjansen til å redde seg inn ved å vinne førstepremien på hele 100.000 dollar i den tradisjonsrike julekonkurransen i gata Candy Cane Lane. Der kappes huseierne hvert år om å ha den største og beste juleutsmykningen av sine eiendommer.
Naboen Bruce (Ken Marino) etableres først som den største konkurrenten, for så å skyves grunnløst og tilfeldig i bakgrunnen. Chris kjøper i alle fall den enorme dekorasjonen «The Twelve Days of Christmas» fra den tvilsomme alven Pepper (Jillian Bell) i en mystisk jule-pop-up-butikk.
Det skal vise seg at Chris med dette har kjøpt mer enn han er klar over, noe som skaper trøbbel for ham selv og resten av familien, samtidig som sjansene til å vinne den forjettede førstepremien minsker betraktelig.
Mangler råskapen han en gang hadde
Så snart hele historien åpenbarer seg, skjønner man at dette bare er fantasifullt tøys, men julefilmer trenger så absolutt ikke forholde seg til sannsynlighet og realisme. «Candy Cane Lane» har flere effektfulle elementer som helst ikke bør avsløres, men som bidrar til å skape en juleeventyrlig stemning.
ANMELDELSE: «Priscilla» viser absurditeten ved å være Elvis’ trofékone
Dessverre er alt åpenbart innspilt på en «backlot» i Hollywood uten spor av vinter, ikke engang kunstig snø, noe som forsøksvis dekkes over med stygg juledekor som bare bidrar til kunstigheten.
Vellykket er heller ikke forsøkene på å skildre den interne familiedynamikken, der Carol jakter en jobbkontrakt, mens både Joy og Nick har andre ambisjoner enn det foreldrene har sett for seg.
Disse uinteressante historietrådene blir stemoderlig behandlet og fører først og fremst til at spilletiden eser ut til knappe to timer, som er minst et kvarter for langt.
ANMELDELSE: «Napoleon» er full av dramatiske høydepunkter
«Candy Cane Lane» kan fungere helt greit som filmatisk julehygge om man ikke stiller særlig strenge krav til kvaliteten.
Men selv om det er et pluss for gamle fans å se Eddie Murphy få lov til å skinne litt igjen, er det åpenbart at han mangler «edgen» og råskapen han en gang hadde som komiker.
