PÅ TV 2 PLAY FRA 2. NOVEMBER: «Ondskapen» viker ikke unna de store følelsene i fortellingen om en brutal kostskolevirkelighet i 1950-tallets Sverige.
Det er flust av både blodsprut og patos i serieversjonen av Jan Guillous selvbiografiske roman «Ondskapen», som omfavner følelser fra hele spekteret.
Romanen er tolket på skjerm tidligere. I 2003 kom Mikael Håfstrøms filmversjon som ble svenskenes Oscar-bidrag påfølgende år.
Ny serieversjon
Denne serieversjonen er regissert av Daniel di Grado («Jordskott», «Farang») og Erik Leijonborg («The Last Kingdom», «Hamilton») og skrevet av Fredrik T. Olsson («Jordskott», «Maria Wern» og «Hamilton»).
Gjennom seks episoder får vi innblikk i livet til Erik Ponti, en 16-årig storbygutt som har havnet i såpass mye bråk at moren kun finner én internatskole i Sverige som er villig til å gi ham en sjanse som elev.
På Stjärnsberg overlater lærerne mye av disiplinen til et «kameratsystem» der de eldre, og ofte velstående, elevene får ansvar for å følge opp – og irettesette – de yngre. Mens lærerne lukker øynene, utvikler det seg til rene «Fluenes herre»-tilstander blant guttene.
LES FILMANMELDELSEN: Filmversjonen av «Ondskapen»: Medrivende
Ponti er en oppesen kverulant med gode retoriske evner, men kan samtidig ikke risikere å bli utvist fra sin aller siste sjanse til å få et vitnemål. «Ondskapen» blir en fortelling om hvor mye trakassering, både fysisk og psykisk, man kan tåle før man tar igjen. Og om hvorvidt, og eventuelt hvordan, man i det hele tatt bør ta igjen.
Norsk innslag
Parallelt avdekkes stadig større biter av Eriks fortid, preget av en terroriserende stefar spilt av Gustaf Skarsgård. Erik utvikler også varme følelser for kjøkkenhjelpen han ifølge skolereglementet ikke har lov til å omgås, Marja, spilt av norske Thea Sofie Loch Næss.
Næss leverer også seriens fortellerstemme, på svensk med finsk aksent jeg har for liten kjennskap til til å kunne vurdere autentisiteten av. Men den føyer seg inn i patos-tendensen, som seriens moralske kompass som etablerer og oppsummerer dilemmaer i hver episode.
Jeg liker det, og synes den myke stemmen er en fin, om noe overtydelig, ramme til de ofte brutale og blodige ingrediensene.
Kler serieformatet
Fortellingen kler å ha mer plass enn det filmformatet kunne by på: Seerne både forstår mer av Eriks motivasjon og blir servert et mer organisk følelsesforhold mellom ham og Marja. Også vennskapsforholdet til romkameraten Pierre Tanguy, spilt av Alexander Gustavsson, får et logisk fundament.
Der Eriks erkemotstander på kostskolen, Otto Silverhielm, i filmen ble nærmest fjollete sta og lett-tergelig, er han i serien en virkelig slesk fyr med farlig ondskap lurende bak øynene. Christian Fandango Sundgren, nylig sett i «Hendelser ved vann» og «Barracuda Queens», gjør en skummelt god rolle som den ampre adelsgutten.
Isac Calmroth som Erik velger en mer uutgrunnelig figur enn Andreas Wilson som trakterte rollen i filmen. Calmroths ansikt er ofte et blankt lerret, noe som gjør at det oppleves enda mer truende når han kaldt avleverer beskrivelser av vold han har planer om å utøve.
Gustaf Skarsgård, som spilte Silverhielm i filmen, spiller her Eriks stefar Åke. Det gjør han med psykopatisk sjarm som svinger fra sekund til sekund.
Gjennomført 50-tallsatmosfære
Serien er filmet i Litauen og ser ikke alltid veldig svensk ut. Men bildene i gulgrønne toner gir en 50-tallpatina som sammen med et lydspor fra blant andre Warren Smith, Ray Smith og The Five Tinos skaper en gjennomført og troverdig atmosfære.
Med fortellingen om elever som sliter med å passe inn i strenge regelverk, og som blir utsatt for både gruppepress og utvendig press, er det vanskelig ikke å få assosiasjoner til filmer som «Dagen er din» – med en dæsj av nevnte «Fluenes herre».
«Ondskapen» når ikke helt opp i den sammenligningen, men eier sin egen versjon av kostskolevirkelighet, der dype filosofiske spørsmål blir blandet med plump vold og estetisk blodsprut.
Rystende fortelling
Mens Guillou selv har hevdet at det aller meste som står i boken er sant, har moren og enkelte klassekamerater avvist dette. Sannhetsgehalten er uansett ikke avgjørende for seriens effekt.
«Ondskapen» er en ofte rystende fortelling om et psykologisk terrorregime med fysiske avstraffelser. Den viser hvor livsfarlige menn som frykter fornedrelse kan være.
Serien kan beskyldes for å snuble i egen svulstighet. Men har du sansen for lidenskap og store følelser, serverer «Ondskapen» varene i både brutal og fløyelsmyk blanding.
Anmeldelsen er basert på alle seks episodene. Serien begynner på TV 2 Play 2. november, og får lineær premiere 7. november.
