PÅ DISNEY+: «Echo» er en kul og småbysjarmerende liten avstikkerserie i det gigantiske Marvel Cinematic Universe (MCU), som fenger med en sår og familiefin bakgrunnshistorie for superhelten Maya Lopez, også kjent som Echo.
Serien er best når den utforsker Mayas bakgrunn, hennes lille hjemby i Oklahoma og årsaken til superkreftene hun er i ferd med å oppdage. Manuset er ikke like medrivende når det gjelder spenningsplottet som er knyttet til skurker kjent fra «Hawkeye»- og «Daredevil»-seriene. Og det er en del rufs når det gjelder flyten og timingen i oppgjør, erkjennelser og konfrontasjoner.
«Echo» er første tittel ut under den nye «Marvel Spotlight»-fanen, hvor fokuset skal være på nære og frittstående historier, som ikke har like stor tilknytning til de største begivenhetene i MCU.
Den friheten kler denne personlige flukthistorien godt, og lar regissør Sydney Freeland gi serien en tilbakelent stil. Det er også gledelig at serien får spille ut sitt særegne uttrykk ved å skildre handlingen og opplevelsen fra den døve Mayas perspektiv. Det gjøres med smarte grep på lydsiden, og med tegnspråk som en sentral del av kommunikasjonen og for hvordan kameraet samspiller med hovedpersonene.
Tilbake til røttene
Til tross for at «Echo» har fokus på den karakterdrevne og frittstående historien, er greit å ha sett «Hawkeye»-serien før du gyver løs på denne.
Handlingen plukker opp tråden etter de dramatiske hendelsen i New York. Der ble kampsporteksperten Maya uvenner med noen mektige gangstere som hun nå gjemmer seg fra. Og hennes flukt tar henne til familierøtter, og noen mektige familiehemmeligheter, i Oklahoma – hvor Maya kan føre slektslinjen tilbake til Choctaw-urfolkets første leder.
Gamle familiesår gjør at det er kompliserte forhold som må fikses til både bestemoren Chula (Tantoo Cardinal) og til bestevennen Bonnie (Devery Jacobs). De sårene strekker seg også til familiens kriminelle side, som har flere forbindelser til New York og gjengen til storfisken Wilson Fisk (Vincent D’Onofrio), som tidligere har vært som en onkel for Maya.
Et lunt stykke småbyaction
Gjennom en effektiv prologbruk, gir episodene oss små drypp av den historiske bakgrunnen for de kreftene som Maya har begynt å kjenne på. Og det plasserer også hjembyen i en kontekst som rommer Choctaw-folkets ulike kamper til ulike tider.
Det gir dybde til en sjarmerende, kul og lun småby som skinner i en nostalgisk glød av americana fra både skøytehall, bilopphuggeri, vanntårn og jernvarehandel.
Byen kommer også til live gjennom en rekke herlige skuespillere, mange av dem kjente fjes fra den glimrende serien «Reservation Dogs», som fyller ut lokalbefolkningen med vittig nabosjalusi, omsorgsfull livsvisdom og karikerte komiske innslag.
Flittig bruk av tilbakeblikk lar både Daredevil (Charlie Cox) og Hawkeye (Jeremy Renner) dukke opp for å minne oss på at Echo hører til i MCU, og den gamle «Daredevil»-skurken Kingpin/Wilson Fisk ruver konstant i bakgrunnen. Førsteepisoden er spesielt preget av mye gjenbruk, hvor mange klipp fra «Hawkeye»-serien fylles ut med ekstra Fisk for å sette opp storskurkens komplekse relasjon til Maya.
Som ytre trussel og julingføde er det Kingpins generiske fotsoldater som får mye av skjermtiden her. Det gir smadrende slagsmål og luftige stunts, men serien mangler den teften for actionspenning, originaliteten blant skurkene og det engasjerende drivet som kunne løftet dette til et høydepunkt i MCUs ellers ganske trauste fase fem.
Til tross for noen godbiter, har det vært mye middels fra verdens største superheltlandskap de siste årene. «Echo» har nok egenverdi, særpreg og underholdningsgleder i rollegalleri og uttrykk til å svinge godt som sofaselskap, men det er også nok en tittel hvor en kjenner smaken av Marvels halvfabrikat.
«Echo» har premiere på Disney+ 10. januar. Anmeldelsen er basert på alle 5 episodene.
