PÅ KINO 9. FEBRUAR 2024: Å lage en zombiefilm nesten fri for sjangerens klisjeer, er en bragd. Det er nettopp det regissør Thea Hvistendahl har greid med sin første spillefilm, basert på en roman av John Ajvide Lindqvist (som også er kjent for «La den rette komme inn»).
Det er imidlertid grunn til å tro at Hvistendahl slett ikke ønsker å bli satt i «zombiebåsen». «Håndtering av udøde» handler nemlig mer om indre sorg og melankolske stemninger enn ytre dramatikk og blodige effekter.
Historien fortelles med et gjennomført formspråk, der selv scener i dagslys bades i en mørkebrun palett, mesterlig skutt på 35 mm Kodakfilm av Pål Ulvik Rokseth (som tidligere har fotografert bl.a. «22 juli», «Amundsen», «Nordsjøen» og «Munch»).
LES: Thea Hvistendahl om «Håndtering av udøde»: – Det er magisk realisme mer enn horror
Man blir kanskje ikke så grepet av skjebnene, som skildres med en nedtonet emosjonalitet som gjør figurene nærmest passive, men den mørke tematikken og den knugende atmosfæren holder publikum i et konstant ubehag fra første til siste bilde.
Avdøde våkner til live
Historien foregår i et grått, brunt og trist Oslo som rammes av et merkelig fenomen når nylig avdøde personer plutselig våkner til live. Vi aner at dette skjer over hele byen, men filmen fokuserer på følgene for tre sørgende familier.
Anna (Renate Reinsve) og faren Mahler (Bjørn Sundquist) får igjen mulighet til å vise all sin kjærlighet og omsorg for lille Elias (Dennis Østby Ruud). Tora (Bente Børsum) forsøker å fortsette forholdet med hjemvendte Elisabet (Olga Damani), som om ingenting har skjedd.
Og David (Anders Danielsen Lie) og barna Flora (Inesa Dauksta) og Kian (Kian Hansen) prøver å avfinne seg med det som skjer med kona og moren Eva (Bahar Pars). Alle virker blinde for det faktum at deres tause familiemedlemmer åpenbart ikke lenger er helt som de en gang var.
Utfordrende å la seg rive med
«Håndtering av udøde» er stilmessig svært godt utført, med en estetisk fremtoning som fremkaller en viss angst og uro på vegne av figurene. Kulissene, kostymene, klippingen og de analoge bildene, breddfulle av fortreffelig tekstur, understreker det sorgtunge og mollstemte.
ANMELDELSE: «Dream Scenario» er morsom, satirisk og underfundig
Det gjør at en underliggende følelse av skrekk fyller hver filmrute, forsterket av komponist Peter Raeburns foruroligende musikk (som ble belønnet med en pris på filmfestivalen Sundance).
Det kan være mer utfordrende å la seg rive med av handlingen, for her får man ingenting gratis. Alle skuespillerne gjør gode tolkninger, men filmens form krever at figurene deres har begrensede reaksjonsmønstre.
Manuset gir dem få muligheter til å uttrykke seg med store emosjonelle uttrykk og svingninger, men både Reinsve, Sundquist, Børsum, Danielsen Lie og de andre møter filmens gjennomtrengende melankoli og vedvarende dunkelhet med treffende prestasjoner.
Gjennomtenkte stilvalg
Åpningsscenen, der kameraet sveiper over grå blokker i Oslo øst, gir sterke assosiasjoner til miljøbeskrivelsene i Eskil Vogts «De uskyldige». Og mens sistnevnte inneholder en ekkel scene med en katt, kan denne filmen skryte på seg en lignende scene som er nesten verre.
ANMELDELSE: «Perfect Days» er en nydelig, poetisk fundering over meningen med livet
Jeg savner kanskje sterkere følelser og kraftigere virkemidler når zombiesjangerens uunngåelige konsekvenser ved interaksjon med udøde til slutt melder seg.
Insisteringen på å holde avstand til zombiefilmens konvensjoner, kan uforvarende ha minsket den emosjonelle slagkraften.
Thea Hvistendahl viser likevel svært lovende takter i en god regidebut med gjennomtenkte stilvalg, der hun setter søkelys på tap, sorg og våre sterke bånd til de som har gått bort.
«Håndtering av udøde» kan være en utfordring for kinogjengere som forventer forrykende fremdrift, men belønner de som vet å sette pris på trykkede stemninger og tonal monotoni.
