Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle gråte så mye som jeg gjorde av den nye barnefilmen «Fantasivenner».
ANMELDELSE: «Pusur-filmen» – Akkurat passe morsom
Men John Krasinskis («The Office», «A Quiet Place») eventyr om ei jente som oppdager at alt hun trodde på som barn er virkelig, flommer over av nostalgi og varme, og så mye kjærlighet for ditt indre barn at den rørte meg langt inn i hjerterota.
Regissør og manusforfatter Krasinski har skrevet en historie som spiller på velkjente strenger, men som vil få barna dine til å le av fantasirike figurer og tøysete pappahumor, og som er skrudd for å få deg til å mimre tilbake til din egen barndom.
Når fantasien blir virkelighet
Med et betraktende hjemmevideokamera introduserer Krasinski oss for en familie som forsøker å skape gode minner med datteren Bea, samtidig som de bor i bestemorens leilighet fordi de er i ferd med å miste moren til kreft.
Så, flere år senere, når Bea (Cailey Fleming) har blitt tolv år, returnerer far (John Krasinski) og datter til New York fordi pappaen trenger en operasjon.
I bestemorens gamle bygård blir Bea kjapt kjent med naboen Cal (Ryan Reynolds), som introduserer henne for noen merkelige venner.
Bea har nemlig evnen til å se fantasivennene til andre barn. Venner de glemmer når de blir voksne og ikke trenger dem lenger.
Sammen med Cal, det lodne monsteret Blue (Steve Carell), 30-tallstegnefilmsommerfuglen Blossom (Phoebe Waller-Bridge), og en stor klype fantasi, legger Bea ut på oppdrag I New York for å gjenforene fantasivennene med sine voksne barn.
Sjarmerende og sårbar
Hovedrolleinnehaver Cailey Fleming («The Walking Dead») skildrer den veslevoksne Bea på troverdig vis, og hun har sjarm og glimt i øyet når Bea lar seg rive med av fantasien.
Fleming evner også å formidle sårbarheten som ligger i overgangen fra barn til ungdom, og ikke minst i frykten for å miste foreldrene sine.
ANMELDELSE: «Rød» – Morsom og medrivende underholdning om mensen
Hun og Ryan Reynolds fungerer godt som en slags «buddy cop»-duo, selv om det kanskje er litt rart for de voksne som kjenner Reynolds fra for eksempel «Deadpool», å se ham i en rolle som er blottet for hans vanlige brodd.
For «Fantasivenner» er først og fremst en barnefilm. Derfor settes den også opp med norske stemmer på kino.
Denne anmeldelsen er basert på originalversjonen, og den kan by på godt stemmeskuespill fra blant andre Steve Carell, som er herlig overdramatisk i rollen som Blue, og Phoebe Waller-Bridge, som låner sin sassy britiske røst til Blossom.
I tillegg dukker Louis Gossett Jr. («En offiser og en gentleman», «Røtter»), som dessverre nylig gikk bort, i rollen som den kloke og lune teddybjørnen Lewis.
Og stemmene til blant andre Awkwafina, Emily Blunt, George Clooney og Matt Damon, for å nevne noen, opptrer i artige små biroller.
En enkel, men rørende fortelling
Med regissørhatten på, geleider John Krasinski oss trygt gjennom «Fantasivenner».
Bortsett fra en tvist som de voksne kjapt forstår, men som barna kanskje vil bli overrasket av, byr ikke historien på mange krumspring underveis. Og humoren er av enkel slapstick-sort som vil få barna til å le og de voksne til å trekke på smilebåndet.
Det er kreative innslag underveis, der Beas fantasi får lov til å forme virkeligheten, som virkelig underholder, men filmens store styrke ligger i det emosjonelle aspektet ved fortellingen, som tar opp temaer som sorg og traumebehandling.
Krasinskis hovedbudskap er tydelig – at det er viktig å få lov til å føle følelsene sine, og at du aldri må glemme barnet i deg, selv om du blir voksen.
