PÅ KINO FRA 13. SEPTEMBER: «Speak No Evil» er en amerikansk nyinnspilling av den iskalde danske skrekkthrilleren med samme navn fra 2022.
ANMELDELSE: Speak No Evil – Definitivt ikke for sarte sjeler
De to filmene ligner mye i handling og scener, men skrekkprodusentene i Blumhouse («Insidious»-filmene, «Five Nights at Freddy’s») klarer ikke å matche nerven, det visuelt slående ubehaget og den kunstneriske kvaliteten fra den danske originalen.
Regissør James Watkins har polert ned de vondeste kantene, flyttet settingen fra et nabolag til en øde bondegård og går for en opplagt «skrekk på landet»-avslutning. Det gjør Hollywood-versjonen både tammere og mer sjangerordinær enn det opprivende punktumet Christian Tafdrup satte med sin gyser i 2022.
James McAvoy gir likevel filmen en farlig hovedrolle som røsker, truer og brøler som karismatisk skrekkfilmskurk. Og selv om originalen er en mye sterkere filmopplevelse, så har «Spaek No Evil» nok igjen av manuskraften til at historien blir grufull også i amerikansk sjangerdrakt.
Det manipulerende venneparet
Ben (Scoot McNairy), Louise (Mackenzie Davis) og datteren Agnes (Alix West Lefler) er på ferie i Italia. Der finner de tonen med det sprudlende paret Paddy (James McAvoy) og Ciera (Aisling Franciosi), og deres sønn Ant (Dan Hough).
Ferievennskapet utvikler seg, og tilbake i London får Ben og Louise en invitasjon til å komme på besøk ute på landet – for en avslappende langhelg med god mat og lange turer.
ANMELDELSE: Quislings siste dager – Historisk drama med en aktuell nerve
Helgeturen starter idyllisk på Paddys avsidesliggende bondegård, men stadige drypp av overskridende oppførsel og manipulasjon sender langhelgen ut i en spiral av konfrontasjoner og groteske oppdagelser.
Det hele eskalerer sakte mot det skrekkelige etter forutsigbare rytmer, hvor underliggende ekteskapsproblem og frykten for det uhøflige stadig hindrer Ben og Louise fra å flykte fra de røde flaggene.
I det filmen avslører sine grusomheter, skifter stilen fra en antydende psykologisk thriller til fullblods slasher. Og selv om det alltid er litt magekriblende med jagende mordere på landet, så er det lite originalitet igjen på tanken når James McAvoy lar masken falle.
Villere skurk, tammere ubehag
Det sterkeste inntrykket i nyinnspillingen av «Speak No Evil» kommer fra to velspilte barneroller.
Spesielt Dan Hough leverer en minneverdig rolle som Ant. Det er en rollefigur som blir vår inngang til Paddys bekmørke hemmelighet, og det er i Ants samspill med Agnes at filmens forferdelige premiss virkelig får dirre ut i kinomørket.
Det er også gjennom Ant at filmens visuelt poetiske ramme henter sin slagkraft, med en speiling av åpningsscenen som blir guffent god.
James McAvoy er også en attraksjon i rollen som manipulerende monster. Han har en karisma som gir troverdighet til den innledende tiltrekningen den forknytte Ben kjenner mot den frigjorte Paddy, og hans truende vesen treffer både gjennom undertrykt raseri og flerrende aggresjon.
ANMELDELSE: Slow Horses S4 – Bedre spionslask finnes ikke
Men Paddys karikerte oppførsel lar det aldri være særlig tvil om hvor dette kommer til å ende. Og det nyinnspillingen tilfører av rå skrekkfilmkraft og en villere skurk, svekker realismen og det brutale ubehaget som gjorde at originalens grusomme «hva om det skjedde deg?» ble så skremmende å se på.
«Speak No Evil» har kinopremiere 13. september.
