PÅ NETFLIX: Animasjonskunst av ypperste klasse – terningkast 6. Det var dommen over første sesong av «Arcane», da serien basert på spillet «League of Legends» kom i 2021.
Vi kåret den til årets beste serie her i Filmpolitiet, og forventningene til den andre – og siste – sesongen har dermed vært skyhøye.
Når vi nå er tilbake i «Arcanes» eventyrlige steampunk-univers, der vitenskap og magi går hånd i hånd, er det en fryd å se at serien fortsatt bobler over av skaperglede og kunstnerisk kreativitet.
«Arcane» er både vakker og stygg i sin skildring av byen Piltover, og de enorme forskjellene i det klasseskilte samfunnet. Og serien veksler fra å være spektakulær og bombastisk i sine actionsekvenser, til å være nær og intim i seriens mer sårbare scener.
Sammen med en gripende fortelling om undertrykkelse, maktkamp og magi, kombinert med temaer som kjærlighet, ensomhet og behovet for fellesskap, blir «Arcane» nok en gang animasjonskunst av ypperste klasse – terningkast 6.
Enten du elsker fantasy og science fiction, eller bare kan sette pris på en godt fortalt historie med universelle temaer som berører – har du ikke har fått med deg «Arcane» enda, har jeg én oppfordring: Du må se denne serien!
Når de undertrykte slår tilbake
Det er fortsatt det turbulente forholdet mellom søstrene Vi (Hailee Steinfeld) og Jinx (Ella Purnell) som er hjertet i «Arcane», og som fungerer som inngangen til konflikten mellom byens rike overside «Topside», og den tarvelige, neglisjerte underverdenen «Zaun».
Sesongen plukker opp tråden etter Jinx sitt fatale angrep på Topside i sesong 1, der flere sentrale skikkelser ble skadet eller drept. Og skildrer hvordan behovet for hevn knuger overklassens jerngrep enda hardere rundt underbyens undertrykte innbyggerne.
Det er mange rollefigurer i «Arcane» det er spennende å følge, men hjertet mitt banker hardest for Jinx. Hennes lengsel etter fellesskap og den intense frykten for å bli forlatt gjennomsyrer alle hennes valg.
Det er vondt å se hvordan den hjerteskjærende ensomheten fortærer henne fra innsiden. Og dermed er det desto mer rørende når det dukker opp et lysglimt i form av den lille foreldreløse jenta Isha, som Jinx bestemmer seg for å ta vare på.
Kunstnerisk og kreativ
Historien i «Arcane» er velskrevet og gripende, og verdensbyggingen fascinerende, men det er animasjonen som gjør serien til en unik opplevelse.
Animasjonsselskapet Fortiche Production blander 3D-animasjon og håndtegnet 2D-animasjon for å gi serien sin spesielle stil. Rollefigurer i 3D har fått et ekstra lag med 2D-animasjon over seg for å skape mer tekstur og detaljer. Og digitalt tegnede bakgrunner gir omgivelsene et malerisk uttrykk.
Animatørene har fått stort rom til å bruke andre uttrykksformer for å skape en spesiell stemning. Som for eksempel når gode minner males ut i fargerike akvareller, eller når en sorgtung start på en episode tegnes ut med kullstift.
I tillegg er det gjennomgående leken og kreativ strek i «Arcane» som gjør den svært underholdende å se.
ANMELDT: «Spider-Man: Across the Spider-Verse» – Sprudlende superheltkunst
Man kan selvfølgelig kritisere serien for sin stadige bruk av musikkbelagte montasjer og slow motion-bruk i sine mange actionscener, men «Arcane» kler å være overdreven, og jeg sluker det rått med stor appetitt.
Episk soundtrack
Musikken i «Arcane» er et kapittel for seg selv. Seriens kjenningslåt, «Enemy» av Imagine Dragons, har i skrivende stund over 1,6 milliarder avspillinger på Spotify.
Det er tydelig at Riot Games har tatt den massive suksessen til det første soundtracket til etterretning. I den nye sesongen har musikken enda større plass, blant annet i form av musikkvideoaktige sekvenser som innleder hver episode.
I likhet med originalmusikken på første sesong er soundtracket proppfullt av episke låter fra artister fra hele verden.
Linkin Parks nye «Heavy Is The Crown», som også er årets «League of Legends»-VM-låt, en nydelig og hjerteskjærende sang fra hongkongkinesiske Eason Chan, og en kul og rebelsk låt fra norske Djerv, er noen få av høydepunktene.
Levende rollefigurer
Som sist er «Arcane» delt inn i tre akter med tre episoder i hver, som slippes med en ukes mellomrom. Denne anmeldelsen er basert på akt 1 og 2. Det gjør det umulig å mene noe om hvordan de ulike historietrådene i fortellingen nøstes opp til slutt.
Enn så lenge er det fortsatt bestanddeler av historien som ikke har blitt godt nok forklart, men jeg håper serieskaperne lander dette ordentlig i siste kapittel.
«Arcane» klarer det kunststykket det er å gjøre rollefigurene sine til levende personer som eksisterer utenfor seriens rammer. Jeg bryr meg oppriktig om dem.
Derfor venter jeg spent på fortsettelsen, men denne serien er så nådeløs mot sine rollefigurer at jeg frykter hjertet mitt vil bli knust innen «Arcane» får sin finaleepisode 23. november.
