APPLE TV+ 22. NOVEMBER: I et epos om andre verdenskrig sett fra et barns øyne, serverer Steve McQueen både hverdag, fest og tragedie.
Saoirse Ronan leverer et bredt spekter av følelser som moren Rita og en effektivt mutt Elliott Heffernan debuterer som sønnen George.
De to utgjør kjernen i en tradisjonell krigsfilm ispedd retro-eksperimentelle elementer.
Regissør og manusforfatter McQueen har fortalt BBC at det var mens han gjorde research til den smarte og gripende antologiserien «Small Axe» at han kom over ideen til Apple-filmen «Blitz».
Blant dokumentasjonen på barn som evakueres fra London under blitskrigen, fant han et bilde av en svart gutt med en koffert bundet sammen med hyssing. Dette i en tid der inntrykket av Storbritannia var hovedsakelig hvitt.
ANMELDELSE: Wicked – Applaus! Stående applaus!
George er halvt svart. Faren hans ser vi kun i tilbakeblikk. Han vokser opp med alenemoren Rita og sin pianospillende bestefar (spilt av musiker, og tidligere Jam-medlem, Paul Weller) i Øst-London.
Varm idyll og hard realitet
McQueen viser oss idyllen dem imellom i flere varme scener før vi kastes ut i den harde realiteten: Hundretusener av barn skal evakueres til mer landlige områder av Storbritannia mens Hitler og hans allierte bomber storbyene sønder og sammen.
Rita følger George til toget, men etter flere opprivende opplevelser hopper George av og setter ut på en reise tilbake til moren.
Rita jobber på ammunisjonsfabrikk sammen med andre mødre som har sendt barna sine av gårde mer eller mindre motvillig.
Resten av den rundt to timer lange filmen følger Georges’ strabasiøse ferd hjem og Ritas etter hvert desperate leting etter sønnen.
Kombinerer klassisk og abstrakt
McQueen har funnet fram både den brede og den smale penselen, og er ikke redd for å stryke på med vekselvis klassisk 40-tallsestetikk og abstrakte montasjer i stumfilmstil.
Komponist Hans Zimmer, ekspert på store følelser – som demonstrert i «Gladiatoren», «Løvenes konge» og «The Holiday», bidrar også her med kraftig patos-«pushing».
Produksjonsdesign signert Adam Stockhausen og kostymedesign av Jacqueline Durran koser med synsnerven i ren perfeksjonisme.
De mørkere tonene av blå, grønt og brunt – med Rita som innslag i rødt – under krigen, står i kontrast til tilbakeblikkene fra før krigen med både lysere farger og gladere mønstre.
Sprikende fortelling
Fotograf Yorick Le Saux («Little Women» fra 2019) fanger jevnt over vakre og storslagne bilder av både store og små øyeblikk i krig. Han har et lekent kamera som gjør store sveip, ser fra høye og lave synsvinkler og går helt tett på detaljer.
ANMELDELSE: Cross – fenger som seriemorderkrim
Så langt, så godt.
«Blitz» fremstår likevel som en sprikende historie i smellvakker innpakning.
Vi hopper fra tablå til tablå. George vikles inn et Dickens-dryppende drama mens Rita henger med kvinner som tegner strømpesømmer på beina.
Tilbakeblikkene fremstår tilfeldige og med vekslende hell. Og av og til kommer drømmesekvenser i tillegg.
Filmen viser også flere varianter av rasisme i et land man liker å tro sto forent mot nazismens tankegods
Men glimtene føles endimensjonale. Selv Georges møte med den britisk-nigerianske flyangrep-vakten Ife (Benjamin Clémentine) blir en kort klisjé.
Sindige Ife finner George i en handlegate med dekor som hyller kolonimakten. Han blir stadig utsatt for rasisme, men vender det andre kinnet til. Men like brått som han kom inn i historien, er han borte igjen.
Også «Triangle of Sadness»-kjente Harris Dickinson skusles bort i en birolle. Kathy Burke og Stephen Graham synes så vidt.
Du rekker å lure på hvorfor vi er blant brusende glede på Cafe de Paris før du skjønner akkurat dét.
Effektive kontraster
«Blitz» er til tider bombet med ulike ideer som ikke er sydd godt nok sammen.
Filmen lykkes aller best i sine effektive kontraster mellom pur glede og vond tragedie. Den danser mellom små hverdagsglimt og stor dramatikk.
Saoirse Ronan leverer også her et overbevisende register, og kjemien med Heffernan er hjertelig til stede.
«Blitz» starter storslagent. Den snubler noen steder på veien, men er likevel vakker, gripende og brutal.
