– Følelsen av å vise fingeren til alt vi lar være igjen i 2023

Mall Girl – «Emo Shread»

På berre 1,28 minutt får Oslobandet Mall Girl meg til å forsvinne inn i mi eiga boble i låta «Emo Shred». Dette er ei nydeleg kjærleiksballade som vekkjer nostalgiske kjensler med sine referansar til 90-tals EMO-rock.

Låta er roleg, men har likevel mykje energi og spenning i likskap med dei meir dansbare rockelåtane bandet har.

Vokalen er har ein nydeleg klang som gjer det lett å drøyme seg vekk. Men det er vekslinga mellom den rolege vokalen og sterke og uventa gitarriff akkompagnert med snertne, stødige trommer som gjer at denne låta festar seg hjå meg.

Det er ingen tvil om at Mall Girl veit akkurat kva strengar dei skal spele på for å verte eit band som markerer seg i det komande året.

Matilde Sunde Solsvik
Journalist

Ramón – «Wow»

Det er ikkje uvanleg at nye hits frå Ramón hamnar øvst på topplistene i Noreg. Denne gongen er det ikkje med ein eigenskriven låt, men ein «Hver gang vi møtes»-cover av Matoma og Emma Steinbakken frå 2020.

Han har teke med seg Matoma-låten ut av festlokalet, og gjort han om til ein nydeleg, roleg kjærleikslåt ein vil høyre på repeat.

Den omsette låta kunne nok sklidd rett inn i eit av albuma hans, og eg er ikkje overraska om dette blir ein naturleg del av Ramón sine konsertar framover. Eg spør meg sjølv: Blir Ramón årets Emma Steinbakken, der alt han tek i gjennom dette programmet skyt til vêrs?

Marie Wilberg
Journalist

Aiba – «Berlin»

Jeg har selv aldri vært i Berlin og kjent det magiske nattelivet som så mange snakker så varmt om. Men Aiba greier å dra meg med til en euforisk sinnsstemning med den nye låten sin «Berlin».

Sårbarheten hans tvinger seg gjennom øregangene mine når han synger om en flørt som har funnet veien videre til en annen. Under refrenget undres det om de kunne blitt noe mer, men innser at de to ikke hadde gått.

Alt dette samtidig som at beaten bygger seg opp til et dropp som får meg til å lukke øynene og fly rett inn på dansegulvet.

En deilig og myk edm-låt som gir meg en varm og deilig følelse i kroppen, enda gradene i Norge bare synker og synker.

Navninder Singh Mann
Journalist

Primz – «KFUM-OSLO»

Det er mye norsk fotball er dårlig på, og klubblåter er definitivt en av de tingene. Ja det finnes noen nydelige unntak som «Ra-ra-ra-Ranheim», Stabæk sin tolkning av «Disco Demolition» og «Vålerenga kjerke», men dette er dessverre låter som tilhører klubber på nivå to.

Heldigvis har det rykket opp en reddende engel. At KFUM-Oslo skal spille i Eliteserien i 2024 er helt himmelsk. Man kan bli kristen av mindre.

Det nyopprykkede laget har fått afrobeat-artisten Primz til å lage en klubblåt som umiddelbart minner meg om tidenes beste fotball-låt «Ramenez la coupe à la maison». Primz synger «Eliteserien next, Obos var bare en øvelse», jeg håper det kan gjelde for karrieren hans også, for jeg vil se norsk afrobeat på en festivalscene i sommer!

Espen Roness
Journalist

Astronomies – «Apollo 12, Pt. 1»

Shoegaze-gruppa stammar frå Halden/Oslo og har allereie fått seks år som band på CV-en. «Apollo 12, Pt. 1» er beviset på at dei har brukt den tida godt. Låten bygger på eit solid gitardriv kor effektane får god plass å boltre seg på.

Det svevande lydbildet minner stundom om band som Westkust og Tekst-TV 666. Kjensla av melankoli og lengsel er sterk. Det er takka vere ei stemme kledd i mengder av klang. At dei er sparsame med orda er berre eit pluss i mi bok. Refrenget er sjølve krona på verket.

Dette bandet greier verkeleg å sette fingeren på den rare stemninga i kryssingspunktet mellom det fine og det vonde. Kven seier vel nei til ein ekstra dose skingrande gitar i monitor? Drøym deg vekk i shoegaze-land med Astronomies, og sjekk ut debutplata for meir av det gode.

Jarand Aga Baas
Journalist «Urørt»

Matoma + Gabrielle – «Barn som deg»

Jippi! Nytt år og ny «Hver gang vi møtes»-sesong! Det betyr mange tårevåte øyeblikk på TV-skjermen og ikke minst påfyll i spillelistene mine. Perfekt.

Den første låta inn i mine lister var «Barn som deg», Matoma sin tolkning av Ramón sin «Menn som meg». Denne ble sluppet allerede før sesongpremieren som en liten smakebit på hva vi kan vente oss utover. Her har Matoma også fått med seg hele Norges popdronning, Gabrielle. Gulloppskrift?

Ramón sin original har jeg hørt utallige ganger. Den har en tekst som er så rå og ærlig at man får lyst til å skrike høyt i en bil, som Ramón selv synger i starten av låten. Nå har Matoma gjort dette til en dansbar house-låt. Funker det? Absolutt! For selv om låta har blitt til en elektronisk klubb-låt, får Gabrielle fortsatt frem den såre teksten jeg liker så godt i originalen. Dette er den ultimate «dance/cry»-låta, altså musikk som gjør at du vil stå på klubben og danse mens tårene triller.

«En mann som deg selv med en mann som meg kommer aldri til å gå», har blitt til «kvinner som meg, med et barn som deg, kommer aldri til å gå». Låta har så mye kraft og gir følelsen av å vise fingeren til alt vi lar være igjen i 2023. Og Gabrielle sin klokkeklare, rå stemme gjør at du på slutten av låta ikke har så mye annet valg enn å tørke bort de eventuelle tårene som dukket opp på dansegulvet i starten.

Kaja Stoltenberg
Musikkprodusent

CSN + Obzene – «Ghost Train (For The Masses Edit)»

Obzene har vore fast inventar i Trondheims metalmiljø ei god stund. På scena har bandet levert presis og massiv metal, men no har dei tatt ein ny kreativ vending. Saman med popartisten CSN forsøker bandet å bryte med den etablerte formelen. Det fungerer overraskande bra.

Bandet går rett på sak med eit blytungt groovy riff før CSN stel showet. Den reine klare stemma treffer meg som eit friskt pust. Versene hans kunne like gjerne vore brukt på ein hiphop-låt, men smeltar minst like godt saman med Obzene. Høg nikkefaktor her.
Lydbildet opnar seg opp i refrenget, og bandet ryddar plass for ei meir sårbar stemme. Mange vil kanskje rynke på nasen når eit metalband endrar stil, men dette er uventa sjangerleik som trassar forventningane.

Første sjanse til å sjå CSN & Obzene live er på Trondheim Calling i februar, den burde du gripe.

Jarand Aga Baas
Journalist «Urørt»

Ragnhild og – «To Renovate a House»

Nytt år, og nye prosjekter! Ragnhild og (eller O.G. som jeg sier) er ikke på ingen måte et ukjent navn. Hun er nemlig også en del av kritikerroste prosjekt som Han Gaiden og BangBang Watergun, og gitt ut musikk med Bård Berg.

Ragnhild Moan (26) fra fjellbygda Folldal har rukket å spille på alle bransjefestivaler landet rundt, bli Spellemannsnominert med Han gaiden – og i år skal hun ha premiere på eget spel i hjembygda. Derfor er det særdeles imponerende å gi ut soloprosjekt med en såpass sterk låt, som høres ut som et glasur-sammensurium fra alle hennes prosjekt.

I låten «To Renovate a House» kan en høre jazzutdanningen drøye (bedre på engelsk: linger) rytmen inn i tung vibe som hadde vridd hodet til enhver jazzmusiker. En gjennomgående melodiøs basslinje trekker linjer til indieprosjektet BangBang Watergun, som utenom jazzen også inspireres av hiphop og rock. Samtidig er det noe med utviklingen av dynamikken i hele låta på 3:39 som minner om det stadig forstørrende lydbildet vi elsker i låtene til Han gaiden.

Det er kreditert hele åtte (!) produsenter på dette indiemesterverket, som jeg tror har hatt en særdeles gøy produksjon med å produsere Ragnhilds og sitt soloprosjekt. Jeg håper du fortsatt har tid til dette, fordi vi vil ha mer!