– Frykt ikke høsten!

Michelle Ullestad – «Maria»

Jeg digger Michelle Ullestad. Helt siden hun ble «Månedens Urørt» i januar med låta «Emilie», har jeg vært hektet. Det hele bare fortsatte med EP-en hennes «Sol». Nå ser det ut til at artisten er klar til å slippe ny musikk og med den nyeste singelen «Maria» håper jeg hun aldri slutter med det.

Låta er nok et bevis på at Ullestad mestrer det å kombinere ærlige tekster sammen med ekstremt fengende popmusikk. Den kombinasjonen mener jeg at flere artister sliter med og jeg sitter ofte igjen med en følelse av at det hele er litt påtatt. Det synes jeg absolutt ikke «Maria» er. Jeg digger låta og sitter igjen med sangen klistret i hjernebarken.

Det blir sagt at om man hører en sang ferdig fra start til slutt så vil sangen løsne fra hjernen. Det kan godt være, men jeg tror at akkurat «Maria» blir unntaket til den regelen.

Henning Bang
Programleder i «P3ligaen» og «P3morgen»

Darling West – «Wild dreams»

Frykt ikke høsten! Med denne i lomma er du sikret en smud overgang fra klamme T-skjorter til tørre hender.

Darling West vekker vinterdesperasjonen (ikke depresjonen!!) i meg. Det er noe med et klassisk folk-aktig riff og tostemte vokaler som gir sjelen ro. Det gir også automatisk assosiasjoner til legendariske skifilmer hvor idiotisk bratte fjell ufarliggjøres med nettopp den dempede elektriske gitaren og myke trommer.

Med sine rene rolige rytmer glir Darling West gjennom fjell, hav, stein og ild. Her er det bare å sette utfor skibakkene, kjøre silkepudder og flyte av gårde i behagelige buer. Eller: gjør som den harmoniske duoen, gi opp dine ville drømmer, og fyr opp låta en rushfylt morgen.

Frida Wattne Lindland
Journalist

Ozzi + Mariinomadeit! – «Osbourne»

Atmosfæriske easy listening-raps har blitt en del av min «fem om dagen»-rutine. Dagen starter liksom ikke helt før vibey og følsom hippoppete godteri treffer øregangene.

Fra sommeren til nå har Dutty Diors særs fine album hatt nesten-monopol på morgenlisten. Da sympatiske Ozzi leverte solide og norskspråklige «Geekstar» for to uker siden føltes det som en riktig forlengelse av «Det er mindre ensomt alene».

Litt Playboi Carti, litt Dutty Dior, og viktigst av alt mye Ozzi som glitrer når han deler hverdagsobservasjoner, aspekter ved kjærlighetslivet, og små, men viktige ting over melodiøse produksjoner.

Så ja, mitt tips for en ukomplisert og bra morgen er å skjenke kaffe, smile, puste dypt, sette på «Osbourne» og kjenne på de gode vibbene.

Ali Soufi-Grimsrud
Musikkansvarlig i NRK P3

Of All Things – «Tainted»

I det enorme havet av debuterende debutanter som står i kø for å debutere er det få som virkelig skiller seg ut. Enda færre gjør det i rockens navn.

Da er det fasan så inderlig godt når noen stiger selvsikkert og voldsomt opp fra den rolige vannflata som en leken knølhval, slik Of All Things gjør med denne førstesingelen sin. Dette er kraftfull, tung og melodiøs indierock like tilgjengelig og fengende som den er kompromissløs og overveldende.

Jeg kan knapt styre min begeistring her jeg sitter og skriver fra soveposen – først i køen – til konserten deres på Bylarm.

Ruben Gran
Musikkansvarlig i NRK P3

Anna of the North – «Bird song»

Mogleg det berre begynnar å bli litt lenge sidan ferie og tidligvaktene begynnar å tære på, men den nye låta til Anna of the North treffer meg veldig om dagen.

«Bird Song» handlar om dei små augneblikka etter ein har vakna, men før ein kjem på korleis ein eigentleg har det. Låta klarar å fange kjensla veldig godt, og det er rett og slett deilig å kunne henge fast i denne stemninga i tre minuttar.

Når ein i tillegg slenger på ein gitarlyd som sender tankane mine til «Yes Man» av Bjørn Johan Muri (hit of the millennium, forresten), så er «Bird Song» nok eit eksempel på at Anna of the North er on fire for tida. Ei perfekt låt å sette på medan du er på veg ut døra om morgonen, så får du kanskje eit litt rolegare møte med verda.