– Trykk play og grin!

Ayka – «Hey punk!»

Etter å ha brukt sommaren på å sleppe meir eller mindre sterke enkeltlåtar, er Ayka i dag aktuell med ein fersk EP, og låten «Hey punk!» får indiereferansane mine til å gå i overdrive.

I løpet av knappe to og eit halvt minutt høyrer vi m.a. drivet til TV on the Radio, gitarane til Twin Peaks og akkordane til Belle and Sebastian. Innpakka i den stadig meir diffuse sjangeren bedroom pop. Ikkje at desse referansane nødvendigvis er tilsikta, for Ayka presenterer seg som ein artist som går i hennar eiga retning.

Ei gåvepakke av ein låt er det likevel for fans av slikt.

Sjølv seier Ayka at denne låten om kjærleik og keitete sosiale situasjonar hadde passa perfekt i ein high school/coming of age-film. Det er vanskeleg å ikkje vere einig.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Ka2 – «Knuser»

Når jeg om flere år skal se tilbake på minneverdige øyeblikk fra sommeren 2022, kommer jeg til å tenke på da Didrik Thulin sto i bar overkropp og tok imot en BH som ble kastet opp på scenen under Ka2 sin opptreden på Neon i Trondheim.

Det har føltes som om den mystiske duoen har vært på samtlige festivaler i år, og låter som «Blomsterdalen» har blitt spilt på ethvert nasj. Men hvorfor skal ikke den psykedeliske diskopoppen fortsette å spre glede utover høsten?

Nå er albumet deres «Evig eventyr» på vei og dagens slipp «Knuser» fortsetter i det fargerike lydbildet Ka2 har skapt. Sammen med Sondre Alvestad har Thulin skapt et konsept som det ikke virker som vi nordmenn kan bli lei av. Det kreves ikke mye fra lytteren å høre på dette, men det er like behagelig som å se en vannballong sprekke i sakte film.

Duoen har igjen fått god hjelp fra produsentstjernen Matias Tellez. Låta handler om å klare å gi slipp etter et forhold tar slutt. For som de sier selv: Det er en vakker verden der ute med uendelige muligheter, om du bare åpner opp øynene og våger å gå videre.

Espen Roness
Journalist

Ira Nor – «Dance in pain»

Det er alltid noe underlig forlokkende over kombinasjonen rolig, analog, akustisk gitar og digitalt forvrengt vokal.

Spesielt nå som kalenderen plutselig viser september. Hva er vel mer passende å gå inn i høsten med, enn lyden av triste roboter?

«Dance in Pain» viser oslobaserte Ira Nor fra en ny side. Ja, dette er en noe ganske annet enn det mer bombastiske, hyperpop-aktige materialet artisten har sluppet så langt.

Og mens vi venter på noe nytt fra Emilie Nicolas, så fyller denne låta tomrommet på en sår og fin måte. Trykk play og grin!

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Tøfl – «Eg e glad i deg»

Tøfl er ute med siste smakebit før det vankar album frå Stavangerbandet. Og på «Eg e glad i deg» viser dei nok ein gang det dei er best på: Å beskrive heilt konkrete ting med det å vere menneske, utan å ro seg vekk i flosklar og metaforar.

Det er jo blitt ein klisjé at oss mannlege menn til stadigheit blir fortalt om at vi må snakke om kjenslene våre, men Tøfl er ikkje Peder Kjøs, og gjer dette her på ein måte som er direkte søt og morsom. Eit ode til den platoniske kjærleiken, som dei så fint skriv på insta.

«Eg seie aldri at eg e glad i deg, men eg vett at eg komme te å bli knust når du dør» lyder refrenget. Og kven har vel ikkje vore borti ein slik relasjon? Der det er noko usagt, som kanskje kjem ut i fylla eller under ein flystyrt.

Tøfl lagar stort sett alltid dansevenleg indiepop med høg allsongfaktor. Kanskje er det derfor dei er så enkle å vere glade i. Og eg vil i alle fall bli knust når dei dør.