– Det skjedde så mye på den tiden, at noen ganger glemmer jeg ting vi har gjort. Da blir jeg sånn «Å, faen, Vinz, husker du at vi gjorde det også?»
Nico & Vinz har fått i oppdrag å trekke fram et bestemt høydepunkt fra storhetstiden til «Am I Wrong».
Skal de velge julekonserten til Barack Obama? Eller da de opptrådte med Taylor Swift på turneen hennes? Kanskje TV-opptredenen hos Jimmy Kimmel? Eller hos Ellen? Hva med da de var oppvarmere for Bruno Mars og Usher?
Konklusjonen blir at det er umulig å velge.
– Den tiden føles egentlig som en stor ballong med masse ingredienser inni, det er nesten vanskelig å skille ting fra hverandre.
– Har dere sagt til Girl in Red at hun må hilse Taylor Swift fra dere?
– Haha, ja fader, det burde vi ha gjort!
Begge innrømmer at de liker å mimre tilbake og er stolte over det de fikk til. Men tiden i USA inneholdt også mye kaos og vanskelige avgjørelser for gutta, som på den tiden var i starten av 20-åra.
Men kanskje måtte Nico & Vinz ta feil for at Kygo kunne stjele showet?
Fra kroner til dollars
I studioet deres i Oslo Spektrum henger gamle plakater på veggen. Gutta legger ned mye tid her om dagen. Gamle låter må terpes, og nye låter må øves inn før jubileumsturneen.
Da de innså at «Am I Wrong» var ti år gammel, tenkte de at det måtte markeres. Resultatet ble en norsk variant av gigahitten.
Det er første gang de gir ut en låt sammen på moderspråket, men det er langt fra første gang den låta gir dem helt nye opplevelser.
De hadde bare vært artistpartnere i noen år da de skjøt i været på den internasjonale scenen. Idet det gikk opp for dem hvor stor «Am I Wrong» var på vei til å bli, så de seg nødt til å flytte til USA og bytte artistnavn fra Envy til Nico & Vinz.
Planen var klinkende klar, de skulle kjøre på videre og ta over popverdenen.
Men den observante leser skjønner at det ikke ble helt slik. De kommende årene ble en tid de beskriver som «kaos».
– Vi gikk fra å være en norsk artist på et visst nivå til å bli «a million dollar business» veldig fort. Vi var unge og måtte lære oss å håndtere det «the quick and the hard way», forteller Nico.
Usunn vei til kunsten
Nico & Vinz føler at mange tror de har tatt en lengre pause siden «Am I Wrong». Vinz forteller at han ofte får spørsmål om når de skal slippe noe nytt.
Sannheten er at det har kommet flere prosjekter fra duoen de siste ti årene, men gutta anerkjenner at disse stort sett har fått lite oppmerksomhet.
– Det kan være flere grunner til at låtene ikke har blitt kjempepopulære, men en ting jeg liker ved det, er at folk forventer kvalitet fra oss. Og den utfordringen tar vi, målet er jo egentlig å kun slippe såpass gode låter, sier Nico.
En slik målsetting har gjort at det også har vært mye musikk som har havnet på skraphaugen. For eksempel hadde de jobbet flere år med et album som etter planen skulle utgis i 2019, men som de valgte å kaste.
– Det var en sorg. For det var et veldig ærlig og personlig album, som ikke var dårlig. Men det føltes ikke riktig å slippe.
Vinz forteller at de ofte har vært usikre på hvor den musikalske veien går videre.
– Ikke fordi det har gått så dårlig, eller at det har vært så trist og mørkt, men kanskje av forvirring.
– Er det litt på grunn av suksessen til «Am I Wrong»? Har dere følt at alt måles opp mot den?
Begge stopper opp en stund og ser ned i gulvet.
– Det kan absolutt være en del av det. Og det er ikke sunt å lage kunst ut fra, sier Nico lavmælt.
Prisen for popen
Det har blitt nok av presseoppslag gjennom tidene, både positive og negative. I 2016 brøt de med manageren Amanuel Kidane.
– Den situasjonen fungerte bare ikke, så vi følte vi måtte gå hver vår vei. Noen ganger skjer sånt, og det er jo sårt. Mye ble sagt og følt under den tiden.
I 2019 fortalte Kidane at han ikke hadde snakket med gutta siden bruddet. Da kom det også fram at han måtte hyre advokat grunnet en pengetvist. Konflikten ble til slutt løst utenfor rettsapparatet.
I dag har partene lagt situasjonen bak seg. Amanuel Kidane har ikke ønsket å kommentere saken noe ytterligere.
Men kaoset hos Nico & Vinz i LA fortsatte uten manageren. Etter hvert bestemte faktisk de to seg for å gå solo hver for seg.
– Vi satt i en bil en gang og snakket sammen om det. Vi følte at karrieren vår hadde stått litt stille en stund, sier Nico.
– Det var veldig mange mennesker inn og ut av prosjektet. Det tærte på relasjonen vår, legger Vinz til.
Begge innrømmer at det var mange nye sanseinntrykk, lite søvn og store avgjørelser som måtte bli tatt.
– Avgjørelser de fleste 23-åringer slipper å ta og stå til ansvar for.
Vennskapet ble tynnet ut, og de satt igjen med en følelse av at de ikke var så nære hverandre lenger. I motsetning til duoer som Karpe, så var ikke Nico & Vinz venner fra før. De ble satt sammen av sin tidligere manager.
Likevel ombestemte gutta seg, og det ble aldri noe brudd.
– Det at vi på den tiden var villige til å gå fra hverandre, har gjort at vi i dag er nærmere hverandre enn noen gang.
– Vi har lært at før ting blir veldig bra, så er ting ofte veldig dårlig, konkluderer Nico.
Helgekost
I 1985 toppet A-has «Take On Me» Billboard. Det skulle ta nesten 30 år før noen nordmenn igjen skulle komme inn på topp fem, men for ti år siden peaket «Am I Wrong» på fjerdeplass.
Nordmenn er med andre ord ikke spesielt vant med internasjonal suksess på popfronten, men noe har skjedd de siste årene. Med suksesser som Kygo, Alan Walker, Girl in Red og Aurora kan det virke som at det ikke er så langt til utlandet likevel.
Helene Dolva Broch er avdelingsleder for internasjonalisering i Music Norway. De jobber for å øke kjennskapen til bruken av norsk musikk internasjonalt. Hun har noen tanker om hvorfor tiden etter 2014 skulle vise seg å bli en gullalder.
– På den tiden «Am I Wrong» kom, hadde vi i Skandinavia et åpent Spotify-vindu. Vi streamet mer musikk enn mange andre land. Det hjalp våre artister veldig og ga dem oppmerksomhet over hele verden.
Hun tror norsk musikkbransje har blitt mer konkurransedyktig de siste ti årene takket være mer kunnskap.
– Det hjelper å se at andre får det til, og flere av de som har fått internasjonal suksess, er flinke til å dele kontaktnettverk og erfaringer. Det er ting vi er avhengige av i et lite marked.
Reisen til Nico & Vinz har betydd mye for flere enn bare artistene selv, tror hun.
– Veldig mange lærte mye i den perioden. Det er mange store nisjeartister som har hatt store suksesser i utlandet tidligere, men suksess på Billboard er veldig spesielt. Å komme gjennom det nåløyet er ikke hverdagskost.
Se Nico & Vinz synge for Obama:
Nico & Vinz følger tett med den nye generasjonen musikere og er inspirert og imponert over gutsen til flere av dem.
– Kvaliteten på mye av norsk popmusikk er av internasjonal klasse nå, og med hjelp av blant annet TikTok blir verden mindre.
– Men jeg føler absolutt at vi har spilt en rolle i å forandre folks tankesett rundt muligheten til å gjøre det stort i utlandet.
Ei litta jinx?
Som nevnt har Nico & Vinz tiårsjubileumsplanene klare. I tillegg til norgesturné skal de gi ut en norsk versjon av superhiten i mai. På «Tar jeg feil» har de blant annet fått hjelp med oversetting av Ramón.
– Den låta ble så stor at det av og til føles som om den ikke er norsk lenger. Den ble adoptert av hele verden. Kanskje det at den synges på vårt lokale språk gjør at den føles mer intim, og at den kan inspirere en ny generasjon ti år senere, sier Vinz stolt.
Å synge på norsk har gitt mersmak. Guttene er åpne for å gjøre mer av det i tiden som kommer. Begge har blitt fedre og trives i Norge.
Året etter «Am I Wrong»-suksessen kom «That’s How You Know», som også ble en stor hit. På låta synger de om det verste som hypotetisk kan skje med karrieren deres. Blant annet synger Vinz «So now we back in Norway».
– Hvordan er det å synge den linjen nå som dere faktisk er tilbake i Norge? Det ble et slags frampek på karrieren deres? Jinxet dere det?
– Hahah, jeg synger også at Nico ble arbeidsledig og jeg ble avhengig av kokain, men det skjedde jo ikke! Vi er tilbake i Norge, men det er heldigvis ikke fordi vi mistet oss selv, det er fordi vi er småbarnsforeldre og har det bedre enn noen gang.
MER OM MUSIKK:
