– Hele poenget med musikk

Bausa + Coucheron – «Ung & Dum Remix»

Festmusikken utvikler seg videre, og i sitt pågående samarbeid har Bausa og Coucheron bestemt seg for å ta jerngrep på den groovy delen av sjangeren.

Dette er tredje gang kompisgjengen fra Bærum slår hjernene sine sammen med Coucheron fra Asker, og igjen får vi funky rytmer hvor bassen bærer oss trygt gjennom. Ekstra kudus til teksten på andreverset, som er veldig gøy!

Denne gangen er det en remiks av Stig Brenner (den gang Unge Ferrari) sin «Ung & Dum», som han ga ut i 2018 sammen med nettopp Coucheron. Versjonen ble først fremført på «P3Live» i februar.

Bausa er nominert til tre kategorier under årets Spellemann. Blant annet kategorien «Festmusikk», der det ligger an til å bli en duell mellom bygdefest (Carina Dahl og Hagle) og russebuss (Bausa og Golfklubb).

Espen Roness
Journalist, NRK P3

Aurora – «Some Type Of Skin»

Denne suser rett inn på «Til ettertanke …»-spillelista.

Aurora engasjerer seg for det som skjer i Gaza og har skrevet under på et opprop mot at Israel skal få delta i Eurovision. «Some Type of Skin» kan tolkes som et nikk til sivilbefolkningen i Gaza. Den er empatisk, uten å være dømmende:

«We’re good people / And we deserve peace / It’s difficult, it seems»

Samtidig føles den vanvittig håpefull. Den enkle produksjonen er oppløftende og svevende. «Some Type Of Skin» er det perfekte soundtracket for øyeblikket i filmen når det endelig begynner å gå bra med helten vår.

Det blir altså litt mange motstridende følelser på en gang. Det er fint. Og kanskje hele poenget med musikk.

… god helg?

Håvard Steffensen
Journalist, NRK P3

Medina + Julie Bergan – «Danser For Mig Selv»

En av de kuleste låtene så langt i år? Julie Bergan har fått samarbeide med sitt store idol, danske Medina. På TikTok har Skien-artisten gjort det klinkende klart hvor stort dette er for henne, og da er det jo hyggelig for alle parter at resultatet er så bra som det er.

Julie synger på norsk (for første gang siden lydsporet til «Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant» i 2019, og for første gang i en poplåt siden «Supernova» med CirCuz i 2013). Attityden hennes er som alltid til stede, men på morsmålet oppleves det også veldig mye mer sårbart.

Jeg tilhører gruppen som vil at flere av våre kvinnelige popartister skal synge på norsk, så jeg håper dette gir mersmak for 29-åringen.

Uansett så tror jeg «Danser For Mig Selv» blir en klubblåt det skal bli vanskelig å unngå dette året.

Espen Roness
Journalist, NRK P3

Gabrielle – «Operahuset»

Enn at brannstiftelse kan gi vårstemning 🌼

Første drypp fra Gabrielles femte album har trist tematikk, men innpakningen er varm, myk og klassisk Gabby. På «Operahuset» bruker bergenseren det marmorkledde praktbygget som et bilde på en relasjon – et forhold som nå står i full fyr.

Men mellom symbolikk og smarte tekstlinjer er hun også dønn transparent; «Eg kan finne meg i mer hvis det er det det står på. Kordan kan alt som var i forgårs være helt på måfå? Han vender blikket ned og alt som før var nært blir ugjenkjennelig …» ❤️

Gabrielle med «Operahuset» er ukas låt på NRK P3.

Janne Monsen Tveit
Vikarierende musikksjef i NRK P3

Nothing Personal – «100 Baby»

Elektronika-trioen Nothing Personal imponerte meg på Bylarm i fjor høst, og nå er de tilbake med sin andre singel i 2024.

Gjengen består av en rekke svært rutinerte folk: Thea Wang (kjent som soloartist og som medlem av bandet til Aurora), Solveig Wang (Fieh) og Dorothea Økland (Klossmajor). De er også produsenter alle tre.

På «100 Baby» byr de ifølge presseskrivet på en slags selvhjelpslåt, som skal hjelpe deg å være greiere med deg selv. Du er 💯, baby, er det oppløftende budskapet, og det presenteres i form av vokalharmonier over vindskeiv perkusjon, ispedd saksofonsolo og noe som høres ut som støvete, analoge synther.

Dette er lekkert lørdagsgodt for fans av indie-elektronika – kos deg med det utover helgen, du fortjener det!

Eskil Olaf Vestre
Journalist, NRK P3

Brenn – «Den følelsen»

Det var fanken på tide at vi fekk noko nytt frå Brenn no.

Rundt nyttår feira bandet to år sidan «Vandrer på Solskinn» kom ut. Då spurte dei følgarane sine på insta kva sjanger dei skulle prøve ut no. Alt frå strupesong til stoner blei foreslått, men det ser ikkje ut til at Brenn har teke det så veldig til seg.

For «Den følelsen» følast i alle fall som Brenn slik du kjenner dei: Ekstremt allsongvennleg loudquietloud-grunge som er bada i solskin, sjølv om det ligg ein frustrasjon under overflata.
Kanskje er det litt meir stoner-rock her enn før, men det kler bandet godt.

«Den følelsen» er likevel meir nedpå og kjenslemessig komplisert enn eg har opplevd frå bandet før. I løpet av låten får vi håpløyse, stikk av nostalgi og noko som kjennest litt som kjærleikssorg. Men likevel er det, i god brennsk stil, dansbart. Litt som om du gav Robyn ein forvrengt elgitar. Eg er i alle fall klar til å dansegrine til denne.

Jesper Nondal
Journalist, NRK P3

Ocean Daze – «Give it time»

På det tidlige 90-tallet var shoegaze og dream pop to beslektede nisje-sjangere som ble elsket av en liten, men dedikert subkultur. Men de siste årene har band fra den tida, som Slowdive og Cocteau Twins, fått en stor boost, og blitt omfavnet av en helt ny generasjon.

For ti år siden var det millennials som sto i publikum på Cigarettes After Sex-konsert, og mest folk på 50+ på Slowdive. Men nå skal det godt gjøres å unngå disse to drømmende, melankolske gitarbandene i bakgrunnen på TikToks og Instagram reels, og begge rapporterer om Spotify-tall som raser oppover, samtidig som snittalderen på konsertene raser nedover.

På den utsolgte Slowdive-konserten på Sentrum Scene i Oslo tidligere i år var under-18-seksjonen fylt av begeistra tenåringer, selv om de som sto på scenen var 40 år eldre. I august kommer det britiske bandet til Øya også.

Her i Norge er det ikke altfor mange som lager denne typen musikk akkurat nå, men en stødig leverandør de siste par årene har vært Ocean Daze. Undergrunnsbandet, med Kamilla Santiago Neeraas fra Trøndelag i spissen, har utgitt flere knallsterke enkeltspor siden 2021, og denne uka kom debut-EP-en. Den skuffer ikke.

«Give it time» er melankolsk, dramatisk, men også svevende og beroligende – akkurat slik shoegazen skal være. De doble gitarene fra Neeraas og Fredrik Voje Vinje, som begge er kreditert som produsenter i tillegg, får deg til å drømme deg bort, mens Håvard Bakks trommer tilfører låta en stormfull brodd. Vi skal ikke se bort fra at det blir flere slike norske band snart!

Eskil Olaf Vestre
Journalist, NRK P3