Da reality først tok fart i Norge ble det omtalt som «søppel-TV» og var uglesett av offentligheten. Debattene raste om det hårreisende programmet «Big Brother» som kom på TVNorge i 2001, og det ble allmennkunnskap at bestemor ville vri seg i grava og foreldrene gjøre deg arveløs om du hadde sex på TV.
Mye har skjedd siden den gang. I dag går noen 20-åringer målrettet inn for å skape et navn for seg selv gjennom alkoholiserte opphold på sydhavsøyer, med hensikt om å generere skandaleoverskrifter så seerne husker dem til de er hjemme og kan oppdatere Instastory.
Reality har blitt inngangen til kjendisstatus med ny arbeidshverdag som influenser eller blogger. Hvordan ble 2010-åra reality-deltagerne kunne tjene penger på sosiale medier?
Fra kjellerstua til kjendisjournalist
– Jeg husker da jeg var ung og lå hjemme i kjellerstua og så «Singel 24/7», som jeg likte veldig godt, sier Morten Hegseth.
Han ble raskt hekta på reality-TV, spesielt programmer som «Big Brother», hvor han selv var deltager i 2006. I dag er han kjendisjournalist, kanskje mest kjent for VGs «Panelet». Nå er han også programleder for «Love Island», som i disse dager spilles inn i Argentina.
– Grunnen til at man melder seg på reality er nok fordi man har et eksponeringsbehov.
– Mange forbinder dette behovet med noe negativt, men det trenger ikke nødvendigvis være det.
Har reality i det hele tatt noe for seg?
– I dag har jo reality blitt en karrierevei: Noen av Norges største bloggere er for eksempel Isabel Raad og Martine Lunde, som begge har deltatt på «Paradise Hotel».
Martine Lunde var med på Paradise Hotel i 2017, og gikk fra å ha en inntekt på 50 kroner i 2016, til å ha over 800.000 kroner i 2017. I 2018 var inntekten på hele 1,3 millioner.
Isabel Raad, på sin side, var med på Paradise Hotel i 2015 og 2018. I kjølvannet av den første Paradise-deltakelsen opprettet hun eget AS, og tjente 1.028.343 allerede i 2016.
Hegseth peker også på Adrian Sellevoll fra første sesong av «Ex on the beach», og beskriver han som en av de kuleste rap-stjernene i Norge akkurat nå.
– Når «Ex on the beach» kan være karrierevei, er det et tydelig tegn på at reality-tv virkelig kan ha noe for seg, sier Hegseth.
Fikk kjeft da han søkte på stilling i VG
Selv meldte Hegseth seg på «Big Brother» fordi han tenkte det ville være gøy. Da han senere søkte jobb i VG fikk han nærmest kjeft fordi han ikke hadde satt deltagelsen opp på CV-en.
– Jeg tenkte at mine 14 dager i «Big Brother»-huset ikke hadde noe å si. Og strengt tatt har det kanskje ikke vært avgjørende, men det var jo klart et startskudd i underholdningsbransjen, sier han.
Hegseth tror reality kan være et bra sted å starte et liv i kjendisbransjen, men at programmet man velger å delta på har mye å si for veien man ønsker å gå.
– Altså: Du er ikke med i «Ex on the beach» om du vil bli familiekjær, og du er ikke med i «Jakten på kjærligheten» om du vil bli nakenmodell.
20 år med sjokkerende TV
Da «Big Brother» skulle lanseres på norsk TV for nesten 20 år siden ble det stor rabalder. I 100 dager skulle en gruppe mennesker låses inne og overvåkes tjuefire timer i døgnet, som gav en innsikt til relasjoner og drama ingen hadde sett på TV før.
Dermed blir «Big Brother» det store samtaleemnet både i offentligheten og hjemme ved middagsbordet. Lærere, politikere, og mediefolk sliter seg fram i debatten for å formidle hvor spekulativ, moralsk forkastelig og dårlig TV dette konseptet er.
En rektor i Bergen innfører begrepet «drittsekk-TV» og protesterer for å få programmet sendt senere på kvelden.
Hegseth må nesten le av hvor stort rabalder det ble.
– De viste liksom 17 sekunder humping under lakenet den sesongen, mens man i dag har masse sex på TV.
– Grensen for hva som sjokker flyttes, men jeg er ikke bekymret for det. Når sjokkeffekten legger seg må innholdet i programmene bli bedre. Det som for eksempel ble stort etter «Big Brother» var «Farmen» og «Jakten på kjærligheten», fordi de presenterte et nytt innhold til reality, sier Hegseth.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Ville få fart på modellkarrieren
– Om man skal komme langt som modell er en av veiene inn i bransjen å bli offentlig person, så modellbyråene legger merke til deg, sier Andreas Østerøy.
Østereøy er 23 år, kommer fra Lillesand på Sørlandet og bor i Oslo. Høsten 2018 satt han sammen med romkameratene i kollektivet i Oslo og så på TV. Plutselig dukker det opp en reklame for Norges mest kontroversielle reality-program hittil. En litt småbrisen gjeng ser på Østerøy og sier «du hadde passet inn der», før utfordringen kommer: «Men du hadde aldri turt å være med».
Samme kveld sendte Østerøy inn sin søknad til andre sesong av «Ex on the beach».
Inspirert av tidligere deltager
Sørlendingen var i gang med en bachelor i administrasjon og ledelse, men hadde de siste årene fått noen modelloppdrag og var knyttet til byrå både i Norge og London. Om folk visste hvem han var kunne jo TV-tiden hjelpe han å få flere modelloppdrag, tenkte han.
– Jeg hadde allerede hørt fra bransjefolk at det kunne være en mulig strategi.
Inspirasjonen fikk han av tidligere «Ex on the beach»-deltager Adrian Sellevoll, som etter første sesong greide å skape navn som både artist og modell.
– Plutselig ble han sendt til catwalken i Italia. Jeg tror grunnen til at han fikk den sjansen var fordi han allerede var et kjent TV-fjes.
TV-deltagelse gir publisitet
Markedsføringen gjør rett og slett seg selv med en offentlig profil.
– Avisene skriver, noe som gir publisitet og oppmerksomhet rundt merkevaren. En slik strategi appellerte til meg, sier Østerøy.
– Når ble det en greie å melde seg på reality for å skape karriere, tror du?
– Alle kunne vel tenke seg å tjene penger på å legge ut bilder av seg selv?
– Jeg tror nok flere har skjønt hvor mye penger som kan ligge i det. Noen kan faktisk leve av det og mange ser opp til profiler som Raad og Lunde: De reiser på fine ferier, har vakre venner, går på eksklusive fester. Mange ønsker seg nok et slikt liv. Samtidig tror jeg de fleste melder seg på for å få oppmerksomhet, ikke direkte for å bli influenser, sier han.
Østerøy forteller at han høsten 2018 fikk tilbud om et reklameoppdrag for Rangerovers i USA, og var klar til å reise på nyåret. Så ringte TV3. Da ble Østerøy såpass innstilt på 30 varmegrader og drinker i sola at han valgte bort modelloppdraget.
Hvordan ble det slik?
– Når man ser at det å være influenser kan generere inntekt blir det sett på som et potensielt yrkesvalg, og veien til raske penger og spons for flere, sier Paal Nygård, som jobber med sosiale medier for Geelmuyden Kiese.
Han var selv med på Farmen i 2018.
– Mange som har blitt offentlig personer prøver derfor å bygge opp sin digitale tilstedeværelse og merkevare, sier han.
De største influenserne i Norge kan tjene 50.000-80.000 kroner på ett innlegg.
– Når ble dette et bevisst yrkesvalg, tror du?
– Akkurat når er vanskelig å si, men historisk sett ser vi at flere har fått en «karriere-boost» etter deltakelse i realitykonsepter. Petter Pilgaard ble rikskjendis etter å ha vært den første til å vinne «Paradise Hotel» i Norge, noe som resulterte i flere jobber som programleder, deltakelse i andre realityserier og egne TV-serier. Også Stian Staysman Thorbjørnsens musikkarriere skøyt fart i etterkant av deltakelse på «Paradise Hotel», og i dag figurerer han fortsatt på TV i beste sendetid, sier Nygård.
Når reality redder livet ditt
Et av tiårets største reality-navn er altså Stian Staysman Thorbjørnsen. Han er kanskje den i Norge som har oppnådd mest etter sin reality-deltagelse. Det åpnet døren til både artist- og programlederdrømmen.
– Jeg har pleid å si at «Paradise Hotel» redda livet mitt, ler han. Jeg hadde 300 000 kroner i inkassogjeld før jeg dro, og ingenting var på stell, sier Staysman.
I 2011 fikk han en melding på Facebook. Det var «Paradise Hotel»-produksjonen som lurte på hvorfor han i alle dager ikke hadde meldt seg på årets sesong. «Hvorfor i all verden skulle jeg det?», tenkte han.
I dag er meldingen printet ut, rammet inn og hengt opp hjemme.
– Deltagelsen i reality har hatt alt å si.
– Det jeg har oppnådd er en konsekvens av følgerskaren jeg fikk fra «Paradise Hotel».
Ble Norges største popmusiker
Som en litt annerledes deltager gjorde Staysman seg fort til folkets favoritt, og delte til slutt programmets pengepremie med vinner Vida Lill Berge da hun slapp kula i finalen.
– Jeg trodde det ville komme Facebook-grupper som «Få tjukkas-Stian ut av PH». Men så viste det seg at hele grunnen til at det gikk så bra var fordi jeg var annerledes.
I dag har han oppnådd omtrent alle sine karrieremål. Årlig har han 70-100 konserter, han har fylt Oslo Spektrum med fans, vært programleder på NRK og skal nå lede «Allsang på grensen».
– Det har vært en drøm. Ingenting av det jeg har i livet mitt nå hadde jeg hatt uten «Paradise Hotel». Jeg vil til og med påstå at jeg ikke hadde hatt kona mi, ler han.
«Ikke tro at du kan slappe av»
Men kjendisene som overlever er kjendisene som ofrer mest. For Staysman har det også vært hinsides med jobb. Selv beskriver han en tilværelse med 16 timers arbeidsdager.
– Man må ikke tro at jobben er gjort. Etter reality må du jobbe hardere enn alle andre som også ønsker en plass i rampelyset.
Morten Hegseth er enig.
– Man kan ikke være med i reality, lene deg tilbake og tenke at de snart ringer fra «Skal vi danse». Det er etter reality den virkelige jobben begynner, og man må smi mens jernet er varmt, sier Hegseth.
Man må ta en plass i offentligheten som ikke er tatt fra før, tror han.
– Du må være framoverlent og kunne lese markedet. Reality er en startskudd-plattform, men man må etter hvert gjøre andre ting, som å starte blogg eller ha en samfunnsstemme, sier Hegseth.
Hundrevis av deltakere har vært med på realityserier det siste tiåret. Men det er bare et fåtall som slår igjennom i ettertid. Kapital laget en oversikt over Norges toppbloggere i 2018, og den viste at et tyvetalls influensere i Norge kan skilte med millioninntekt.
«Vær heller med på eventyret»
Man deltar på feil grunnlag om man er der for å skape karriere, mener Staysman.
– Før var folk bare med for gøy, men nå virker det som om deltagerne har management og blå prikk på Instagram før de melder seg på.
– Folk har mye tydeligere baktanke for påmeldingen, men jeg mener man bare må være med på eventyret og tenke at alt annet er en bonus, sier han.
«Følgere trekker fotografer»
Tilbake til kollektivet på Sofienberg i Oslo sitter Østerøy i sofaen med sort turtle-neck og et Louis Vuitton-skjerf i sølv.
Ett mål for realitydeltagelsen var å få fart på Instagram-kontoen sin.
– Følgere er noe som trekker fotografer. Etter å ha vært på TV tenkte jeg det var mulig at flere fotografer ville oppsøke meg og håpet det hele ville åpne til flere samarbeid.
Gratis goder
I dag har Andreas tjuefem tusen følgere på Instagram, og synes det er spennende at man kan få goder via den sosiale plattformen.
– Hva har du tjent etter deltagelsen på «Ex on the beach»?
– Jeg har vel heller spart mye penger. For eksempel har jeg nesten ikke hatt utgifter på mat og drikke det siste halvåret. Økonomien har rett og slett blitt bedre.
Ettersom Østerøy er student med stramt budsjett er det fint med alt som er gratis. Han slipper å betale for frisørtimen om han legger ut et bilde på instastory, og han får mellom 1500 og 6000 kroner per story eller innlegg med reklame.
– Jeg hadde jo tenkt det skulle bli noen goder, men hadde ikke sett for meg at det skulle bli så mange.
Elsker livet foran kameraet
TV-tid har definitivt gitt mersmak for Østerøy og drømmen er nå å få flere oppdrag på skjermen.
– Jeg både tjente mer på TV og likte det bedre. Dermed har modelldrømmen utviklet seg til TV-drøm.
Det er ingen tvil om at han har en forkjærlighet for å stå foran kamera. Østerøy vet akkurat hvordan han ser ut ved hver vinkel kameraet beveger seg, og forteller at han tidligere pleide å stå foran speilet og øve på posering.
– Det er heller ikke til å skjule at jeg også er veldig glad i oppmerksomhet, sier han.
Tiåret for reality-stjernene
– Ser man tilbake på det siste tiåret er dette perioden realitystjerner virkelig har kunnet lagd karriere av å vise ansikt på TV. Det var også da Instagram kom, som ble en plattform hvor de faktisk kunne tjene penger, sier Hegseth.
Han beskriver det som at man tidligere var avhengig mann i femtiåra i et mediehus som bestemte hvem som fikk bli stjerner, men at man nå kan realisere karrieren videre gjennom sosiale medier.
Gjennom plattformer som Youtube og Instagram har man altså muligheten til å kreve sin plass i rampelyset etter man har vært på TV. Paal Nygård sier seg enig, og tror at det har påvirket flere til å melde seg på.
– At ambassadørskap og spons har eksplodert på sosiale medier de siste årene har nok endret manges insentiv til å melde seg på reality.
Yngre publikum, flere følgere
En som har erfart sponsormulighetene på Instagram er «Farmen»-deltager fra 2018, Lene Sleperud. Etter deltagelsen har hun både blitt ambassadør og fått sponsoravtaler.
– Jeg ante ikke hvilke muligheter som ville åpne seg da «Farmen» var over, og hvor mye oppmerksomhet man ville få.
Blant annet har hun hatt samarbeid med klesmerket Ellos og smoothie-produsenten Froosh. Samtidig tror hun deltagere fra andre reality-programmer får mer oppmerksomhet.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– «Ex on the beach» og «Paradise Hotel» når en mye yngre målgruppe, noe man merker på antall Instagram-følgere. Jeg har nok færre følgere enn disse deltagerne. Dermed forventet jeg ikke å få noe særlig sponsoravtaler, faktisk, sier Sleperud.
Til vanlig har Sleperud en annen fulltidsjobb, og planlegger ikke å erstatte den for en karriere som influenser.
– Sponsorer er en fin mulighet for en sideinntekt, sier Sleperud.
Å gå ut på dato
I desember ble det kjent at både «Paradise Hotel» og «Ex on the beach» får to sesonger hver i 2020. I tillegg har årets «Love Island»-sesong for lengst gått av stablene og er stort satsingprosjekt hos TV 2.
Kanalene spytter ut reality-kjendiser i et raskere tempo enn noensinne. Det blir altså nok av deltagere å se i bikini på rølpefylla, med andre ord.
– Antallet deltagere dobles nå hvert år. Med en slik mengde deltagere vil det nærmest gå inflasjon i antall personer som er aktuelle influensere, sier some-ekspert Nygård.
Han tror at de aller fleste som går inn med innstilling for å bli kjendis og leve av blogg går en tøff fremtid i møte. Hegseth er enig i at konkurransen om å bli husket blir hardere og hardere.
– I dag er det mange profiler som konkurrerer om toppen. Man må gi alt av seg selv, og det koster en del, sier Hegseth.
«Kjendis på lånt tid»
– Insentivet for mange realitydeltagere er ikke at man ønsker å påvirke folk, men heller få publisitet for å holde seg relevant. Alt handler nettopp om å finne nye måter å opprettholde aktualiteten, sier Nygård.
Han fortsetter med å definere mange reality-deltagere som kjendiser «på lånt tid».
– Man får sine fem sekunder i rampelyset i beste sendetid og når fram til en målgruppe som er veldig engasjert på sosiale medier. Men jeg tror mange deltagere merker at lufta går raskt ut av ballongen. Da må man ha noe mer å komme enn sponsede innlegg og rabattkoder.
Kun en kortvarig glede
Østerøy og hans TV-karriere er fullstendig klar over at man kan gå ut på dato.
– Kjendisbransjen er en vanskelig bransje å holde seg.
– Det er utfordrende å få folk til å fortsette å bry seg om deg. Jeg vet at dette er en kortvarig glede, så planen er ikke å bygge en karriere som gir meg penger resten av livet. Dette er kun nå, sier Østerøy.
Han forteller at han ønsker å fullføre sin bachelorgrad for å sikre seg stabilitet når den «lånte» kjendistiden er over. Han er ikke redd for at tiden på TV gjør det vanskeligere å få seg annen jobb senere.
– Jeg vet at en karriere innen reality kan påvirke min rolle i andre yrker, men jeg er også sikker på at fagbrevet og utdannelsen min vil gi meg tyngde. Arbeidsgiveren min beskrev det bra: «Hvilke valg du tar privat er ikke min sak. Jeg bryr meg om hvordan du presterer på jobb», sier Østerøy.
Du må ha noe mer
Det finnes en klar fellesnevner for de som har lyktes som influenser og fått kjendisstatus, mener Nygård: De har flere talenter utenom å være et kjent fjes.
– De har flere strenger å spille på etter at serien er over. Stain Stayseman har jobbet videre med musikken, Martine Lunde har vist at hun har det som skal til for å bli programleder og Isabel Raad klarer å engasjere og inspirere gjennom tekst, video og bilder.
Fellesnevneren er at de i stor grad har klart å kvitte seg med reality-stempelet.
– Når annonsører eller andre ser etter samarbeidspartner, ser man ofte etter bærekraftige profiler som har bygd sin fanskare gjennom talent.
Anbefaler et annet yrkesliv
Hegseth, som med glimt i øyet påpeker at han ikke hadde hatt noe å prate om uten reality-TV, råder til å prioritere utdannelse.
– Man bør heller fullføre mastergraden enn å melde seg på reality for å lage karriere. Men om det store målet i livet er å få instafølgere og bli en del av underholdningsbransjen er det ikke så dumt, sier Hegseth.
P3.no har prøvd å komme i kontakt med bloggere Martine Lunde, Sofie Nilsen og Kristin Gjelsvik uten å lykkes. Isabel Raad ønsker ikke å kommentere saken.
LES OGSÅ:
Norske humorkontoer tjener tusenvis på Instagram-innlegg
Søte dyr og Karpe-parodier – dette er de morsomste på Instagram
Flere Skam-fjes i Netflix-serie: – Vi snakket aldri sammen
