– I en tiktokifisert musikkverden er det godt å ha artister som Susanne Sundfør

Susanne Sundfør – «Alyosha»

Lukk øynene og pust. De neste fem minuttene lar du «Alyosha» ta deg med bort fra hverdagen og inn i en verden fylt opp av de mest behagelige lydene du kan tenke deg. La klassisk gitarklimpring, lette toner på akustisk piano, synth som tatt ut fra himmelriket og ikke minst en vokal som er mykere enn fløyel, forføre deg.

Jeg må også nevne at det er noen ABBA-tendenser her som jeg liker særdeles godt. Hvis det er lov å si?

I en tiktokifisert musikkverden er det godt å ha artister som Susanne Sundfør. Artister som fortsatt kan lage sanger som varer lenger enn to minutter. Det er befriende.

Hvis du ikke har noe forhold til Sundfør, er det bare å ta for deg den vanvittige katalogen hennes. Du skal ikke se bort ifra at fire Spellemannpriser blir til fem, nå som fem album snart blir til seks 28. april.

Forresten! Hvor fett hadde det ikke vært med Sundfør til «Hver gang vi møtes»?

Erlend Arnesen
Journalist

Linni + Mat Duo – «Daywalkah»

Det er i disse dager ti år siden vi ble velsignet med låta «Get hyper» av Droideka. Som de fleste andre FIFA-gale tenåringer i 2013 så jeg på KSI på YouTube, og fikk dermed inn «Get hyper» som fast soundtrack hver gang det ble mål.

At Linni (Jonas Grieg) skulle være artisten som fikk meg til å mimre tilbake til denne tiden, er litt overraskende. Jeg understreker «litt» i denne sammenhengen, for man vet sjelden hva man får fra bergenseren. Han har vært innom mange ulike sounds, og på den dagsferske singelen «Daywalkah» er det et heftig drum’n’bass-kjør jeg kan digge. Jeg blir hyper i kjent KSI-stil!

Singelen er en del av et kommende prosjekt som blir oppfølgeren til det Spellemann-nominerte albumet «Nightrider» fra 2021. Med seg har han produsentduoen Mat Duo (Amund Valde og Aleksander Risvik). Som Linni trygt slår fast på refrenget: I kveld er de legender!

Espen Roness
Journalist

Whose Rules – «Stone»

Debutalbumet til Whose Rules, «Hasler», kom ut denne uken, og jeg slukte det helt.

Musikken er myk og noe lavmælt. Det er som Svømmebasseng uten fullt så mye plasking, og over stemmen hviler det noe Jonas Alaskask. Eller er det Elliot Smith? Likevel er Whose Rules helt seg selv.

Selv om låta er titulert «Stone», er det lite her som er grått. Det ryktes at Marius Elfstedt, som artisten egentlig heter, kommer fra en familie av gartnere. Kanskje blir jeg farget av den tanken og albumcoveret i seg selv, som er grønt, frodig, lyst og varmt, for sånn oppleves tonene han serverer også.

Det er vår, det er blomstring, og det er hvilepuls, i musikkform. Hør «Stone», men hør gjerne resten av albumet óg. Blir det nylongstrenger? Blir det knipsing? Blir det tamburin? Jeg røper ingenting, du får lytte selv.

Ingvild Sørnes
Journalist

Iben – «The clown»

I 2021 fikk Billie Eilish fansen til å miste det fullstendig da hun overrasket alle med den knallharde vendingen halvveis ut i det moderne mesterverket «Happier Than Ever».
To år senere gjør nykommeren Iben Hagtun Bøhler mye av det samme på første smakebit fra hennes kommende debut-EP.

«The clown» starter så dempet og forsiktig at man fort forveksler den med en ballade, men ikke døm en låt basert på introduksjonen! Denne sangen krever litt tålmodighet, men belønningen er definitivt verdt det. Når refrenget omsider får blaste i full kraft, viser Iben at hun både er en sanger og låtskriver i særklasse. Låta går allerede på repeat, og vi gleder oss til å høre mer fra henne.

Hvis du synes det er noe kjent med stemmen… I 2015 laget en 15 år ung Iben en drømmende og moderne versjon av barnesangen «God morgen alle sammen» med produsent Thomas Eriksen for en Gilde-reklame. «The clown» er derimot produsert av Marcel Dinardi alias stjerneskuddet Blomster.

Janne Monsen Tveit
Musikkprodusent

Peri Winkle – «Ouroboros»

Ouroboros er slangen som biter seg selv i halen – et mulig symbol på evigheten, – og denne sangen oppfører seg som en slange på technorus.

Det er et lydunivers med vrengte, lyse toner og raske beats som det er vanskelig å plassere. Er det en nedtonet form for hyperpop, technobeats og hyllester til krypdyr? Som Peri selv beskriver det, så er det satanic electroglitch pop! Nice.

Peri Winkle forteller i sangen at hun tidligere kunne stirre både slanger, edderkopper og øgler i øynene, kanskje en tur til reptilparken er helgens mål? Nuvel, skru på denne i nattevandrernes mulm og mørke, lær deg breakdanscemovet «ormen» og utforsk et finurlig univers som en technoruset slange.

Frida Wattne Lindland
Journalist

Klossmajor – «Diamanter»

I det siste har jeg hatt Klossmajor på hjernen til alle døgnets tider. Derfor ble jeg så glad for å høre at de kommer med ny singel! Og låten «Diamanter» var akkurat det jeg trengte.

«Diamanter» er en så innmari gladlåt, samtidig som den skildrer det å ha liten tiltro til orden i kjærlighetslivet. Det passer jo egentlig greit nå som vi snart entrer «break up season» i mars.

Det beste med låten er det instrumentale hooket, som på ekte fikk meg til å smile første gang jeg hørte det. Trioen synger godt som alltid, og jeg har virkelig lagt min elsk på trestemtheten.

Klossmajors særegne lydbilde er sårt trengt og hjertelig velkomment på den norske scenen. Jeg gleder meg til det kommer mer utover våren.

Ellen Eriksen
Journalist

Kode.59 – «Tre flasker sjampo»

Servert på et sølvfat kommer rap-trioen Kode.59 med tre flasker champagne av god kvalitet. Dette er friske bobler med god fylde, en duft av en digg beat og en ettersmak av mye selvtillit. Best i test!

Gruppa, som består av Thanu, Galle og Dumonde, gav ut sin første singel «Sommerfugl» i 2020. Siden den gang har gutta fra 0659 Etterstad (derav Kode.59) gitt ut to EP-er og et album. Katalogen inneholder også flere samarbeid med Undergrunn-gjengen.

«Tre flasker sjampo», som vi finner inne på «Urørt»-siden, handler om å kose seg og skåle for livet. Låta viser guttene fra en mer leken side enn tidligere, noe som virkelig kler dem! Den oser av energi og overskudd, og kombinasjonen av hiphop-beats og gitarspill slår ikke feil. Låta gjør at jeg vil teleporteres til en fest asap. Den er inkluderende og tar med oss som lyttere inn i deres festunivers. For ikke å snakke om outroen, som lokker meg inn i en dansesirkel for en liten «baby freeze» eller kanskje den klassiske «ormen». Deretter er det bare å trykke repeat og høre låta en gang til.

Du trenger ikke være synsk for å vite at vi kommer til å se mye mer av disse gutta fremover.

Kaja Stoltenberg
Journalist «Urørt»