Da Haboon Hashi var 14 år gammel kjente hun at hun ble svimmel og mo i knærne. Hun hadde forelsket seg i en jente i klassen, og følelsen var gjensidig. De begynte å gå turer sammen.
– Som en «god» somalier begravde jeg følelsene først, men vi ble etter hvert sammen i et taust forhold. Vi holdt det hemmelig i halvannet år. Jeg visste at jeg ikke kunne snakke med noen om det, men jeg visste ikke helt hvorfor.
Med «god» somalier mener Haboon at hun så at kusinene hennes gjemte vekk forhold de var i, og kom ut med det da de skulle gifte seg. I Haboon sitt tilfelle tok forholdet slutt da jenta ville møte moren til Haboon.
– Jeg er oppvokst med at det ikke er greit med sånt, forteller hun.
Googlet «can women be gay?»
I tillegg følte hun at den religiøse bakgrunnen til familien hennes ikke reflekterte hvem hun var.
I denne perioden gikk Haboon på koranskole i Stavanger. Men hun følte seg aldri hjemme. Hun forteller at hun måtte ha på seg en maske hver gang hun var der.
– Jeg tenkte at jeg «måtte be vekk dårlig gudstro». En ting var å be, en annen ting var å gå med passelige klær. Jeg gikk i heldekkende kjole og kuttet ut alle guttevenner. Plutselig ble verden veldig mye mindre. Det gikk i Gud og Allah. Men jeg ikke trodde på ham.
Hun forteller at hun dro til moskeen flere ganger i uken i flere år og var nøye med å be masse.
– Jeg bare ba og ba. Det ble min kur for alt.
Det var en forvirrende tid for Haboon. Hun forteller at det å ikke føle seg heterofil og det å være muslim var to store problemer i hennes hverdag.
– Jeg likte en jente, men jeg er også muslim. Det forvirret meg, forteller Haboon og tilføyer:
– Jeg hadde bare hørt om at menn liker menn. Jeg googla «can women be gay?». Det var først da jeg begynte å forstå at jeg ikke er heterofil.
La en fluktplan om det skulle gå skeis
Etter å ha begravd følelsene sine i tre år, innså at hun at må snakke med moren sin. Haboon var da 17 år gammel.
Haboon var redd for å miste moren, som var hennes eneste omsorgsperson. Hun forteller om frykten for å bli forlatt av de hun kjente, og spesielt moren, om hun forlot islam.
Hun la en plan for å fortelle det til moren. Hun forventet det verste og ringte blant annet barnevernet for å legge en plan hvis det skulle gå galt.
– Jeg hadde lest om unge homofile og bifile som hadde blitt kastet ut av hjemmet sitt på grunn av deres legning. Jeg var redd for hvordan mamma skulle ta dette. At det skulle bli for mye for henne.
På en og samme kveld fortalte Haboon moren sin at hun ikke føler tilhørighet i religion og at hun likte jenter.
– Det jeg ikke tok med i betraktningen er at mamma er den hun er.
Moren viste nemlig stor omsorg. Hun var skuffet over at Haboon ikke følte seg religiøs, men hun skulle ønske at dattera hennes var ærlig med henne tidligere.
Men Haboon var overrasket over støtten.
– Det scenariet hadde jeg aldri sett for meg. «Kaste deg ut? Hva skal jeg gjøre hvis du flytter?», var mammas reaksjon.
Et «hvitt» miljø
I dag bor Haboon og moren sammen i Oslo.
Haboon flyttet til hovedstaden for å studere og finne større aksept. Nå forteller hun at hun er på et godt sted i livet, selv om hun savner å være en del av et somalisk miljø.
– Jeg har en del somaliske venner i Oslo, som også er skeive. Men akkurat som meg så er de redde for homofobi.
Hun finner mye støtte i skeive miljøet i hovedstaden, men opplever at miljøet er veldig «hvitt». 24-åringen mener grunnen til at det oppleves «hvitt» har flere grunner.
Den ene grunnen er at få med minoritetsbakgrunn står frem som skeive. I tillegg mener hun organisasjonene er for dårlige til å inkludere. Hun har også opplevd rasisme innad i miljøet.
Mener mangfoldet ikke representeres
– Jeg har opplevd å bli kalt negresse eller n-ordet. Spesielt homofile menn snakker om svarte homofile menn som om de er leketøy. Stereotypier blir underbygd og nyansene blir ikke tatt hensyn til.
Fredrik Dreyer, styreleder i Oslo Pride, er enig i at den skeive bevegelsen i Norge historisk sett ikke har vært gode nok til å inkludere skeive med minoritetsbakgrunn.
– Oslo Pride har et særskilt ansvar for å sikre mangfold som Norges største Pride-arrangement. Og dette er noe vi jobber med hvert år. Vi vet også at noen opplever diskriminering fra det øvrige skeive miljøet. Vi slår derfor hardt ned på diskriminering på våre arenaer. Rasisme og diskriminering er ikke forenelig med Oslo Pride sitt verdigrunnlag og er grunnlag for bortvisning fra våre arenaer, skriver Dreyer i en e-post til P3.no.
– At minoriteter skal føle tilhørighet, er majoritetens ansvar
Ingvild Endestad fra Foreningen Fri melder at erfaringene fra Haboon dessverre ikke er unike. Hun forteller at mange skeive med minoritetsbakgrunn rapporterer at de opplever diskriminering både fra minoritetsmiljøer, fra majoritetssamfunnet og fra det skeive miljøet.
– Dette er et problem vi tar på alvor. At minoriteter skal føle tilhørighet, er majoritetens ansvar. Både i storsamfunnet og for minoriteten i minoriteten. De av oss som tilhører majoriteten i den skeive minoriteten, har et særlig ansvar for å motvirke rasisme og lytte til de av oss som vet hvor skoen trykker mest.
Lisa Weldehanna fra Skeiv verden forteller at de jobber med å skape mer rom for å stille spørsmål og lufte bekymringer knyttet til skeivhet i etniske og religiøse minoritetsmiljøer.
– Det å selv være en del av en minoritet – skeive – er ikke en vaksine mot fordommer mot andre minoriteter. Det er mange fordommer og praksiser som er veldig alminneliggjort i det skeive miljøet, eksempelvis eksotifisering av visse etniske grupper. Vi skulle ønske at det å snakke om disse utfordringene i større grad motiverte til å vurdere egne holdninger, språk og forståelse, fremfor å vekke forsvarsmekanismene, skriver Weldehanna i en e-post til P3.no.
Haboon understreker at også minoritetene har et ansvar.
– Jeg håper det gjøres noen grep, og at vi får se noen nye ansikter på arrangementene. Det betyr ikke at alle skeive med minoritetsbakgrunn dermed vil dukke opp, men det ville ha skapt et større bilde av at Pride og lignende arrangementer ikke bare er for hvite folk, mener Haboon.
Søndag er hun aktuell i ungdomsprogrammet «Chattes» på NRK P3, der hun skal være med og diskutere ukas tema, som er homofili.
LES FLERE SAKER FRA CHATTES:
