Tenåringer over hele landet var klistret foran skjermen. Men hvem satt egentlig på den andre siden av dataen? Hvem er denne mystiske mannen?
Og kanskje viktigst av alt:
Hvordan kan det ha seg at ingenting av dette hadde skjedd uten fleinsoppforumet NorShroom?
Først på YouTube
Lasse Gjertsen er mannen bak blant annet «Rødmaling», «Hyperactive», «Fotball NM ’97» og «Postmann Pat dub».
Videoene på kanalen hans, «lassegg», er sett 50 millioner ganger, og kommentarfeltene hans er stappfulle av fans fra hele verden:
«you DO make the world better with your animation, you are incredible!», sier en.
«18 years later and this beat still randomly pops up in my head at least once a week», sier en annen.
Da han var ung ble han, som mange andre barn, eksponert for «Tom & Jerry». For Lasse ble dette definerende for resten av livet hans. Animasjonsgnisten var tent.
– Jeg visste hele tiden at jeg skulle drive med animasjon. Det er litt rart, egentlig, men jeg var helt «obsessed» med å lage videoer fra jeg var 5-6 år gammel.
Etter videregående begynte Lasse på animasjonslinja på Møre Folkehøyskole i Ørsta.
For første gang hadde han tilgang på skikkelig utstyr og veiledning.
Det resulterte i to av hans mest populære videoer: «Rødmaling» og «Fotball NM ’97».
– «Rødmaling» er veldig beskrivende for hva jeg tenker er en bra YouTube-video. Den er kort. Det er søtt og koselig, så går det til helvete på slutten. Og så kommer det en sang og da har man noe å nynne på.
– Videoene dine går ofte til helvete på slutten?
– Jeg synes vold i film er gøy. Se på «Tom & Jerry» for eksempel. Det er jo bare vold. Og så har jeg en veldig mørk humor.
Også i «Fotball NM 97» er det ganske mye vold. Alle spillerne på banen blir sprengt, skutt eller halshugd.
– Jeg hater fotball. Men den videoen gjorde det litt interessant for meg.
Etter folkehøyskolen reiste han til England for å studere animasjon videre. Undervisningen der passet ikke helt og han bestemte seg for å dra på animasjonslinja i Volda året etter. Med seg i bagasjen hadde han «Hyperactive», som ble laget til en skoleoppgave.
Når han begynte i Volda hadde han altså animert i et halvt liv. Likevel var ingen av videoene ute i offentligheten. Men så begynner tilfeldige folk å oppsøke ham på Studenthuset Rokken:
«Er det du som er på YouTube?», spør de.
«Hva er YouTube?», svarer han.
Lasse finner etter hvert ut at han har sendt «Hyperactive» til en kompis, som har sendt den til en kompis, som har lagt den ut på fleinsoppforumet NorShroom. Derfra har noen lastet ned videoen og lastet den opp på YouTube. Typisk.
Han laster opp videoen selv og lassegg-eventyret er i gang.
Italiensk «sugar mama»?
Lasse begynner å laste opp videoer jevnlig. Kanalen tar flatt av. Han blir valgt ut på YouTubes featured-side og når folk over hele verden med videoene sine. Dette fører til et valg han angrer på idag:
– Jeg begynte å få masse tilbud, så jeg droppet ut av Volda etter et år. Jeg tror også jeg var deprimert og følte bare at jeg måtte komme meg ut.
Et av de første tilbudene han fikk var å lage en musikkvideo for cellisten Giovanni Sollima i Italia. Produsenten hans hadde funnet Lasse på YouTube og kom til Norge på besøk. De fikk god kontakt og Lasse flyttet til Italia.
– Hun var på en måte min «sugar mama». Hun betalte alt og jeg bodde i huset hennes i en liten landsby i Italia. Jeg kunne blitt der lenger, og jeg elsket henne, men til slutt måtte jeg dra derfra. Så jeg rømte på en måte etter et halvt år.
Tiden i Italia resulterte i tre musikkvideoer og en strålende idé. For det var her, ved flygelet til denne sugar-mammaen, at han startet på sin mest sette video: «Amateur».
– Jeg tenkte at jeg skulle lage en hit. Hvis jeg bare gjorde «Hyperactive»-idéen skikkelig, måtte det bli svært. Så jeg lagde pianodelen i Italia og spilte inn trommene hos en kompis i Larvik.
«Jeg var altfor idealistisk»
– Jeg hadde veldig lyst til å lage norsk TV. Og etter Italia følte jeg at jeg kunne komme til for eksempel NRK, med litt tyngde. Jeg hadde lenge hatt en ide til en animasjonsserie om en søppeltømmer som levde i et slags mikrokosmos av Norge, «Søppeltømmer Tom».
Sammen med kompanjong Trygve Knudsen lager han «Postmann Pat dub» og «Brannmann Sam dub», for å sjekke om konseptet funker. De legger det ut på YouTube og får mistanken bekreftet. Det funker.
De drar inn til NRK for å pitche, men kommer ingen vei.
– Jeg tror vi pitcha helt jævlig dårlig også. Og jeg tror ikke de var så begeistra for oss, fordi vi oppførte oss som noen kuker.
Lasse forklarer at det var symptomatisk for den perioden i livet hans. Han hatet reklame, sa nei til masse tilbud og begynte å røyke «bønne». Denne perioden omtaler han som «blurry».
– Jeg var altfor idealistisk.
– Hvis jeg kunne gjort det om igjen med det jeg vet nå, hadde jeg gjort ting annerledes, legger han til.
Det er også i denne perioden han får diagnosen bipolar lidelse. Han er 30 år gammel og plutselig gir alt mye mer mening. De enorme humørsvingningene har fått en forklaring. Gjennom hele karrieren har han også spøkt med selvmord.
Kontrasten er derfor stor når han i 2019 blir ansatt i NRK Super, for å lage «Minibarna». Han får en roligere livsstil og blir tvunget ut av humor-boksen han har vært i hele livet.
– De karakterene er jo bare søte. Når jeg ikke kan bruke de virkemidlene jeg pleier, må jeg finne humoren i andre ting. Det er gøy.
Lassegg gjør comeback!
I høst ble «Minibarna»-prosjektet avsluttet for Lasse sin del. Nå går tiden til å planlegge fremtidige prosjekter. Et av prosjektene er et etterlengtet comeback på YouTube.
Det første han vil gjøre er å lage oppfølgere til de gamle klassikerne.
– Jeg vet at videoene har vært en trøst for folk som har slitt med depresjoner. Folk har sagt at de mørke greiene jeg har laget har fått dem til å le, og gitt dem trøst når de har hatt det jævlig. Det har jeg lyst til å lage litt videoer om. Og kanskje litt om meg selv.
Nå går altså tiden til å lage musikk, skrive manus og forberede seg på å «eksplodere kreativt» i 2024.
