nrk.no

Vinneren satset alt for å bli artist: – Det var hardt

Etter flere år med hardt arbeid brøt Stig Joar Haugen endelig gjennom og tok hele landet med storm. Siden den tid har musikken hans funnet vegen sin inn i mange norske hjerter.

Stig Brenner, artisten tidligere kjent som Unge Ferrari, har vunnet den kanskje gjeveste «P3 Gull»-prisen av alle: hedersprisen «P3-prisen».

– Tyngre enn jeg trodde

Det var selveste statsministeren Jonas Gahr Støre som delte ut prisen og leste opp juryens begrunnelse:

Stig forteller at dette er den første prisen han faktisk har vunnet og takker for seiren.

— Det føles utrolig, utrolig bra! Denne her er tyngre enn jeg trodde, jeg visste ikke at denne prisen fantes engang, sier artisten spøkefullt.

Stig Roar Haugen og statsminister Jonas Gahr Støre gir hverandre en "fist-bump" på "P3-Gull" scenen.
FISTBUMP: Statsministeren roser Stig for alt han har fått til. Foto: Tom Øverlie.

– Kunne aldri tenke meg å gjøre noe annet

Stig lener seg tilbake med en kaffekopp i hånda. Det er fortsatt en uke igjen til «P3 Gull», og han tror P3.no lager sak i forbindelse med «Årets artist»-nominasjonen.

En flott pris det òg, men «P3-prisen» representerer hele karrieren. Og det er hele karrieren vi er her for å snakke om.

– Jeg kunne aldri tenke meg å gjøre noe annet, noensinne, sier Stig til P3.no før han tar seg en slurk.

– Jeg føler musikk lever og bor i meg, og det må ut – På den ene måten eller den andre, legger han til.

Men hvordan ble den joviale hamarsingen Stig Joar Haugen, som egentlig tok fagbrev i betong, en av Norges største artister?

La oss skru tiden litt tilbake.

Vi må tilbake til start. Artisten vokste opp på Hamar og ser tilbake på barndommen sin som en flott tid. Stig følte han hadde alt han trengte fram til tenårene.

Stig sitter og ler i radiostudio
GLAD: Stig Joar Haugen på nominasjonsslipp av «P3 Gull» 2016. Foto: Mattis Folkestad, NRK P3.

– Hamar var magisk, liksom. De sommerne da vi bada og vi sykla overalt og hadde Furuberget rett ved siden av. Det er jo en stor lekeplass, ikke sant. Helt til du er litt for gammel for å leke.

Etter hvert som Stig ble eldre, følte han at han stagnerte. Hjembyen passet ikke lenger det livet han ønsket seg, og hamarsingen begynte å bli rastløs og etter hvert deprimert.

– Den jobben jeg hadde òg, det kledde meg ikke, følte jeg. Det passa ikke, liksom. Fra jeg var 19, så jeg egentlig bare etter en utvei.

Artisten fant fort ut at han ville studere musikk og flyttet til Trondheim for å være student på heltid. Endelig kunne han bruke all tiden på det han elsket å gjøre.

– Jeg hadde hatt to dritbra år i Trondheim, og depresjonen min forsvant.

Stig ser tilbake på det hele å forteller at det var et kunstnerisk frø som vokste inni han. Dette frøet, sier han, kunne enten ha dødd dersom han ble hjemme, eller vokst videre dersom han tok en sjans på musikken.

Stig sitter på huk på kanten av scenen i en hvit t-skjorte og beige bukser. Han skuer utover publikum mens han holder en fan i hånden
LIVE-FAVORITT: «Unge Ferrari» på VG-lista på Rådhusplassen i 2018. Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Et viktig møte

Under en konsert i Trondheim i 2014 hadde Stig et møte som senere skulle vise seg å bety mye for både han som person og som artist. Her møtte han nemlig Arif.

– Jeg husker bare hvor mye jeg så opp til han og hvor stilig han var. Arif og BAWS-gang var på en måte den norske ASAP-mobben, norske Wolf Gang. Vi hadde ikke noe annet sånt kollektiv i Norge.

– Tror mange så opp til den gjengen og bare: «fyfaen, de er stilige, ass», legger han til.

Utover natten ble Arif videre med på nachspiel hjem til Stig. Her satte hamarsingen på noen låter han hadde laget. Disse falt i god i jord hos Arif som allerede hadde begynt å skape seg et navn.

– Jeg tror visse ting er meningen.

Stig forteller at det er morsomt å se tilbake på alt dette, siden kompisene har vist seg å bety så mye for hverandre i ettertid.

–  Ja, det er gøy å se seks år etterpå at vi begge fortsatt er relevante, og at vi holder på med musikk. Vi er fortsatt veldig gode venner, jeg har jo bodd sammen med han.

– Jeg hører fortsatt på de gamle låtene han slapp, og jeg synes det er like bra den dag i dag, sier Stig om sin gamle venn Arif.

Begynnelsen på noe stort

Han kom seg etterhvert til Oslo, men tiden framover skulle likevel ikke bli bare lett for Stig. Det lå mye hardt arbeid foran han.

Han hadde nettopp sagt opp en vanlig «ni-til-fire-jobb» for å satse på musikken på heltid. For å av det han elsker, måtte han slå gjennom.

– Jeg tenkte: Nå må jeg bare sette av tre-fire måneder, fullt fokus på musikken herfra. Går det ikke da, så må jeg liksom begynne å se på alternativer.

Men, magefølelsen hans var rett. I ettertid ser Stig på konserten han holdt under Bylarm i 2015, som en stor milepæl i sin karriere.

– Det var gøy, men det var hardt det første året der, ass.

– Jeg er utrolig glad for at det funka. Jeg tror mye av grunnen til at det funka var at jeg putta det presset på meg da.

Etter dette fikk artisten flere småkonserter, og ballen begynte å rulle. Han forteller at han fortsatt levde «fra hundrelapp til hundrelapp», men at «Unge Ferrari» var blitt født.

One of a kind

I 2015 var menn som drev med r&b å anse som sjelden vare i dette landet. Derfor opplevde han at det var en ledig plass i musikkmarkedet, og den kunne det stå «Unge Ferrari» på.

Artisten tror at dette er mye av grunnen til at han slo gjennom.

– Det var jo ingen konkurranse, så da jeg kom, tok jeg ingen plass.

Stig Brenner holder mikrofonen tett til munnen. Han har på seg sorte skinnhansker, blikket er rettet fremover under et par runde solbriller. På hodet har han en mørkegrønn lue som sitter over ørene. En stor, sort krage omkranser hodet hans.
2021: Stig Brenner synger låta «Atlanteren» under «P3Live» ved Bysetermåsan i Østmarka utenfor Oslo. Foto: Martin Litwicki

– Skulle jeg «breaka» nå, samtidig med Dior, Isah og alle de, hadde det vært noe helt annet.

Stig tror at denne fordelen ga han en uvurderlig mulighet til å finne sin egen stemme. På denne måten kunne han gå på scenen og være noe folk ikke hadde hørt før.

– Det er så utrolig viktig å finne den der: å melke det, dyrke det, sier han.

En av de største

Siden 2015 har Stig, aka «Unge Ferrari», aka «Stig Brenner» fått mange ti-talls millioner avspillinger på spotify, utallige fans og solgt ut turneer rundt omkring i Skandinavia.

Artisten synes likevel at det største er å lage musikk som kan bety mye for folk, ikke tallene.

Til tross for at han har fått til utrolig mye i løpet av 20-årene sine, har han ikke blitt høy på pæra.

Stig ser utover mot siden mens han har armene i kryss og hviler hodet på hendene.
KLATRET TIL TOPPS: – Med tanke på alt så har det gått utrolig bra, ass, sier Stig Joar Haugen. Foto: Sony Music Entertainment Norway

– Jeg tror jeg alltid kommer til å ha litt dårlig selvtillit. Men jeg tror det også er det som gjør meg litt sånn, ja, «føttene planta på bakken», sier Stig.

– Så lenge folk vil høre på meg, kommer jeg til å gi ut musikk. Og så lenge jeg synes det er gøy, kommer jeg til å lage musikk. Det blir jo en boost, der jeg merker at folk fortsatt er nysgjerrige på å høre hva jeg har å si. Jeg kunne ikke bedt om noe mer.

En ny epoke

Da Stig brøt gjennom som 23–24-åring, synes han ikke at fødenavnet var kult nok. Da fikk han ideen om «Unge Ferrari».

– Jeg tror også det at jeg het noe så teit, så ignorant, hjalp å bygge det universet rundt Unge Ferrari. Det var liksom rom for litt mer utforsking og litt mer eksperimentering.

Etter hvert som Stig ble eldre og følte at musikken ble eldre med han, ønsket han å bytte artistnavn til noe litt mer seriøst.

Han så på 30-årsdagen sin i 2021 som en fin anledning til å annonsere navnebyttet.

Stig Brenner står med mikrofonen i hånda med gitarist og trommis på hver sin side. De står på et snøkledd, islagt vann inne i marka med skogen bak seg.
FYLTE 30 I ÅR: Stig markerte 30-årsdagen med et navnebytte. Foto: Martin Litwicki

– Hvis jeg først skulle bytte et navn, så burde jeg gjøre det nå, tenkte Stig.

«Hvorfor Brenner?» Tenker du kanskje. Her er svaret hans ganske enkelt:

– Jeg så for meg Stig Brenner som en sånn spennende karakter. Det kunne vært en eller annen krimroman, eller en privatdetektiv, sier artisten og smiler.

Samtidig som han ikke følte at mellom- og etternavnet hans satt godt nok, ville han gjerne hete navnet. Grunnen er at han ønsker å la folk bli bedre kjent med mannen bak musikken.

– Nå kan jeg gå ut på scenen og si: «Jeg er Stig!».

LES MER OM P3 GULL: