–Jeg definerer meg som polyamorøs, noe som for meg vil si at jeg har mer enn én romantisk partner og at de også har flere partnere, sier «Julie».
I et samfunn fylt av forhold mellom bare to personer, finnes også de som ønsker å være sammen med flere.
Men blir man ikke sjalu når kjæresten skal på date med en annen? Og hvordan har man tid til å vedlikeholde alle disse forholdene?
Uvanlig kjærlighetsliv
Julie mener hun blir utsatt for mye forhåndsdømming fordi hun ikke er i et «A4-forhold». I frykt for reaksjoner fra folk rundt henne og fremtidige arbeidsgivere ønsker hun derfor å være anonym, men P3.no kjenner hennes identitet.
– Ifølge mitt eget moralske kompass, så gjør jeg jo ingenting galt, men det vil jo ikke alle være enige i.
Ved første øyekast ser Julie ut som hvilken som helst jente i 20-årene i Oslo. Hun bor i kollektiv, studerer og skal snart ut i arbeidslivet.
Men kjærlighetslivet hennes er litt annerledes enn de fleste.
– Dømte meg selv veldig
Julie har tidligere vært i et forhold hvor de kun var to personer. Det kalles et monogamt forhold. Hun har også vært i et forhold hvor de hadde lov til å ha flere seksuelle partnere – et såkalt åpent forhold.
I det åpne forholdet som Julie var i, var regelen at de kun fikk lov til å ha sex med noen én gang. Dette tenkte de skulle hindre at man forelsket seg i andre.
Men så ble Julie forelsket i en hun ikke hadde hatt sex med.
– Det var nok åpenbaringen for meg, og jeg følte på kjempedårlig samvittighet. Jeg dømte meg selv veldig for det.
Da forholdet tok slutt, tok det noen år med monogame og ikke-monogame forhold før hun begynte å bruke termen polyamorøs om seg selv.
– Jeg merker at folk generelt kan tenke at de som er poly kun er poly for å kunne ligge rundt. Jeg er ikke poly fordi jeg ikke klarer å være monogam eller fordi jeg vil ha sex med alle. For meg handler det om at jeg klarer å forelske meg i flere.
Unner partneren kjærlighet fra andre
Julie har to faste romantiske partnere, som begge bor i andre byer i Norge. I tillegg til å vedlikeholde disse avstandsforholdene, dater hun ved siden av.
– Det varierer hvor mye jeg dater. Ettersom begge partnerne mine bor så langt unna, hadde det vært fint med noen her i Oslo også.
Hun forteller at hun tidvis kan kjenne på sjalusi når for eksempel en partner tilbringer merkedager med noen andre. Men først og fremst er Julie takknemlig for at partneren får mulighet til å kjenne på mer kjærlighet og glede.
Dette er det de i polymiljøet kaller «kompersjon», altså lykkemedfølelse.
– Det at de har noen andre å være med som kan gi dem kjærlighet når jeg ikke har mulighet, gjør meg først og fremst glad.
– Man eier jo ingen mennesker?
Noen har kanskje én venn som man fester med og én venn man har dype samtaler med. For Julie er det helt merkelig at noen tenker man kan finne én romantisk partner som skal være alt for deg resten av livet.
– For eksempel har partnerne mine forskjellig kjærlighetsspråk, og jeg gjør forskjellige ting når jeg er med dem. Med den ene er det kvalitetstid og fysisk kontakt, mens med den andre er det mer samtaler og aktiviteter.
Hun praktiserer det som kalles relasjonsanarki. Det vil si at hun ikke har en primærpartner, men likestiller alle sine romantiske partnere.
– I relasjoner hvor man har en primærpartner, kan de ofte være med å bestemme hvordan du skal forholde deg til sekundærpartnere. For meg så føles det litt som et eierskap, og man eier jo ingen mennesker?
For Julie er åpenhet og kommunikasjon det viktigste i hennes relasjoner. Hun forteller åpenhjertig til sine partnere om romantiske opplevelser med andre.
Men hvor går grensen for utroskap da?
For Julie er det mer avgjørende om partneren lyver enn om personen ligger med noen andre.
– Det handler om at man kan stole på hverandre og at man forteller sannheten.
Ikke like «ekte» forhold?
Julie har fortalt om at hun er polyamorøs til noen i familien og venner. Her har hun møtt på mye forståelse, men også mange spørsmål. Spesielt er de nysgjerrige på det seksuelle.
– Hvis man i vennegjengen snakker om sex, blir det med en gang mye mer interesse om jeg snakker om mine opplevelser. Det blir fort veldig inngående.
Hun forteller at flere kanskje tenker at hennes forhold ikke er like «ekte» som andre forhold. Spesielt fordi hun kanskje ikke vil få de samme erfaringene som de som lever i monogame forhold.
– Det er lite sannsynlig at jeg vil ende opp gift, med flere barn, innen jeg er 35. På samme måte som andre deler av livet mitt blir nok familieliv ganske ukonvensjonelt for meg.
Finnes egentlig «den ene»?
Nanna Klingenberg er spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Det polyamorøse miljøet i Norge er en del av et mangfold av ikke-monogame forhold, forklarer hun.
– For noen vil det være riktig og ønskelig å leve i et åpent forhold hvor man kan ha sex med noen andre, noen ønsker å ha flere forhold samtidig, mens noen ønsker å ha kun én tredjepart inn i et forhold, og andre ønsker å gjøre noe helt annet.
Hun opplever at det er økt åpenhet om ulike samlivsformer i samfunnet generelt, noe som kan bidra til at flere tør å stå frem som polyamorøse. Dette til tross for at normen fortsatt er å leve i monogame forhold.
– Vi vokser opp og lærer oss at vi skal finne den ene personen, men det er jo ikke det som fungerer for alle.
Synes «standardkontrakten» bør utfordres
Når man går inn i et forhold, betyr det for de fleste at man kun er med hverandre, at man ønsker å flytte sammen og kanskje ser for seg barn en gang i fremtiden.
Sexolog Nanna mener denne «standardkontrakten» med regler bør utfordres.
– Jeg skulle ønske at man i alle relasjoner satte reglene helt selv. Tenk så bra det hadde vært om vi kunne revurdere den kontrakten hver gang vi inngår en ny relasjon og tenke på hvordan vi selv vil at forholdet skal se ut! Det er jo ikke slik at det som er riktig og ønskelig for meg, nødvendigvis er det for deg eller oss.
Nanna mener det er en del av en modningsprosess å finne ut av hvem man er, hva man ønsker og deretter å bli trygg nok til å kommunisere det videre til en partner.
– Hvis man kjenner på det, så er det lurt å lese seg litt opp. Og hvis man som par ønsker å åpne opp, bør man gå gjennom alle mulige ledd.
Blant annet sier Nanna det kan være lurt å snakke sammen om hvordan de skal håndtere det dersom kun én av partene liker det.
For selv om polyamorøse forhold kan gi mye kjærlighet, mener hun det også krever mye.
– Vellykkede relasjoner, både med to og med flere, krever beinhard jobbing med kommunikasjon og prioritering av tid. Kanskje enda mer jo flere man er.
Kjærlighetssorg og i et forhold samtidig
Selv om Julie har to romantiske partnere, kan hun kjenne på en ensomhet. Ofte er følelsen knyttet til det at hun opplever ting i kjærlighetslivet sitt som ingen av de monogame vennene hennes gjør.
– Jeg snakker om ting med venner som er monogame, men de skjønner på en måte ikke alt helt. Jeg kan jo for eksempel ha kjærlighetssorg og være i et stabilt og flott forhold samtidig.
Det er ingen tall på hvor mange som lever i ikke-monogame forhold i Norge, men ifølge Julie er det få på hennes egen alder som står frem som polyamorøse.
Hun ønsker mer åpenhet om det å leve i ikke-monogame forhold og mener det er for lite representasjon i media.
– Mye av det som er i media, er veldig fetisjert. Det er ikke sånn at man blir eller er poly fordi man vil ha mer sex eller bedre sex.
En dag håper Julie å kunne leve helt åpent som polyamorøs uten å bekymre seg for hva andre tenker.
– Generelt sett så bør folk lese litt mer om ting som ikke angår dem selv.
MER OM LEGNING OG SEKSUALITET:
