Howl - Cold Water Music

Kaldt vann i blodet

Howl: Cold Water Music [EMI] Rettroende retrorock som trives midt på treet. Den Oslo-baserte sekstetten Howl jafset i seg en raus andel av NRK P3s tilmålte spilletid med sitt forrige album, Higher Class Of Lush. Og med låter som ”Repeater” og ”Nineteenseventyfive”, er dét høyst forståelig – det bandet måtte mangle av egenart og evne […]

Howl: Cold Water Music

[EMI]

terning22

Howl. Foto: Tom Øverlie
Howl. Foto: Tom Øverlie

Rettroende retrorock som trives midt på treet.

Den Oslo-baserte sekstetten Howl jafset i seg en raus andel av NRK P3s tilmålte spilletid med sitt forrige album, Higher Class Of Lush. Og med låter som ”Repeater” og ”Nineteenseventyfive”, er dét høyst forståelig – det bandet måtte mangle av egenart og evne til nytenkning, hentet de inn på ren allsangbarhet.

Til oppfølgeren Cold Water Music (noen som husker chillout-prosjektet Aim, forresten?) har bandet hentet inn knottehjelp av Mattias Glavå, kjent for samarbeid med Broder Daniel, Håkan Hellström og Anna Järvinen, for å nevne tre. Og assosiasjonene til svensk rock á la Moneybrother og nettopp Broder Daniel har blitt tydeligere denne gangen; det rustikke preget Frode Jacobsen satte på debuten er fortrengt av et kjøligere, mer insisterende og urbant uttrykk.

På plussiden anføres intakte stadionambisjoner og en selvtillit velutviklet nok til at disse en gang vil kunne realiseres – ”Urgency” og ”Misdemeanors” sparker i gang albumet med samme romantiske og lengtende stemning som de beste stundene på debuten. Men også denne gangen er de virkelig minneverdige melodiene i et soleklart mindretall.

Det påfallende er derimot hvor lite egenart Howl makter å tilføre det intenst tilbakeskuende utgangspunktet for sitt kunstneriske univers, tross kokette løfter om en ”bugnende platesamling” på MySpace-siden deres. Her finnes knapt én overraskende vending, et fett gitarriff eller et eneste hyl som ikke en av den klassiske rockens giganter perfeksjonerte for årtier siden av, fra Iggy Pop via Bruce Springsteen til The Cure. Eller U2, for den saks skyld, et band Simen Lunds ofte overanstrengte vokal til stadighet drar tankene mot.

Jo stødigere kurs du holder i et ”ærlig” og ”ujålete” musikalsk landskap som dette, jo større krav stilles det til ørsmå, men livsviktige nyanser som presis musikkforståelse, et høyspent øre for detaljer, ekstrem låtskriverteft og evne til karve deg ut en helt egen, eviggrønn flik av tradisjonen. For denne anmelder blir Howl for generelle, for lite eventyrlystne og for stolte av det.

Marius Asp

Cold Water Music på Spotify