KrF for dummies

Partileder: Knut Arild Hareide

Oppslutning ved forrige stortingsvalg: 5,6 %

Stortingets eneste religiøse parti, som ifølge seg selv baserer politikken sin på «det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvar». Ikke overraskende er derfor familielivet, internasjonal rettferdighet og miljø viktige saker for KrF (Kristelig Folkeparti).

Men er ikke KrF bare for kristne da? Nope. I 2013 gikk de bort fra kravet om at tillitisvalgte og folkevalgte «må være bekjennende kristne». Nå trenger du bare å forplikte deg til å jobbe for det kristne verdigrunnlaget. Men akkurat hva det  «kristne verdigrunnlaget» er kan av og til være litt forvirrende. Hareide selv fremstår ganske liberal når han tusler hånd i hånd med kona si i Pride-paraden. På den andre siden finnes det krefter i partiet som vil endre ekteskapsloven fra 2009, og gjøre det ulovlig for homofile å gifte seg igjen.  Litt interne uenigheter i partiet der altså.

Regjering eller opposisjon?

KrF har sagt at de ikke vil samarbeide med FrP lenger. Arbeiderpartiet og venstresiden er også ganske uaktuelt for Hareide & Co. I følge de seneste meningsmålingene ser det også ganske mørkt ut for Hareides drømmeregjering, et samarbeid mellom Høyre og sentrumspartiene. Så, de trenger nok et lite mirakel om de vil regjere noe som helst. Men de har kanskje en liten fot innafor hos Han/Hun som deler ut slikt?

Hva vil KrF endre?

Det er jo nesten umulig å holde denne artikkelen kort og forklare alt KrF står for, så denne listen er langt fra komplett. Hvis du er skikkelig interessert finnes det mye informasjon på KrFs egne nettsider.

Miljø

• Redusere de nasjonale klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020, og 80 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990-nivåene.
  • Gjennom Paris-avtalen har Norge satt seg som mål å redusere utslipp av klimagasser fra eget land med 40 prosent sammenlignet med 1990, innen 2030. Sverige og Danmark er godt på vei, og har klart å redusere egne utslipp med over 20 prosent. I samme periode har Norge gått motsatt vei, og økt sine utslipp med cirka 2,4 prosent. Vi begynner derfor å få litt dårlig tid, det er jo tross alt bare tre år til 2020. Produksjon av olje og gass og transportsektoren topper lista over utslippsverstingene. KrF vil derfor blant annet trappe ned oljevirksomheten på sikt, endre  forbruksmønsteret vårt,  passe på at alle kommuner får skikkelig kildesortering og legge bedre til rette for mer miljøvennlig transport.

• Innføre petroleumsfrie soner 
  • KrF vil verne Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Dette er både for å verne naturen i disse sårbare områdene, og for å kutte i produksjon av olje.  I følge FNs klimapanel kan bare 20 prosent av alle kjente kull- og olje og gassreserver i hele verden brukes dersom vi skal unngå klimakatastrofe. Og mange vil jo da spørre seg, hvorfor lete etter nytt hvis vi egentlig ikke burde bruke opp det vi har en gang?

Familie

• Utvide kontantstøtten.
  • Kontantstøtte er et økonomisk bidrag til foreldre med barn som ikke går i barnehagen eller som er der på deltid. I dag er den på mellom 3300 kr og 5000 kr (du får altså ganske mye mindre for å være hjemme enn for å jobbe fullt), og gis kun til barn mellom et og to år.
    • Fordel: Kontantstøtten gir foreldre større valgfrihet, så de kan velge å bli hjemme med barna heller enn å sende dem i barnehage. Yey husfedre/mødre!
    • Ulempe: Noen mener det kan svekke integrering, og kvinners langsiktige posisjon i arbeidslivet. I dag har sju av ti familier som får kontantstøtte innvandrerbakgrunn, og ved at barna ikke er en del av det norske samfunnet i ung alder begrenser man integrering.

• Gi småbarnsforeldre lovfestet rett til å gå ned til 80 % stilling.
  • I den perioden da man har små barn sliter ofte familier med å få tiden til å strekke til. Hareide & Co vil at man skal ha rett til å jobbe 80 %, altså sekstimers dager. Ikke at man skal lønnes 100 % for 80 % jobb, men at man skal kunne velge å gå litt ned i lønn, for å få med tid med familien.

Internasjonalt arbeid

• KrF vil fortsette å bruke over 1 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekten) på bistand
  • I fjor gav Norge 36,6 milliarder kroner i bistand til andre land, det er ca 1,11 prosent av vår BNI. BNI er et den samlede inntekten til Norge hvert år, altså hvor mye penger som kommer inn til landet pluss den verdien vi skaper selv (bruttonasjonalprodukt). Vi gir mer per person enn nesten alle andre land i verden, og godt innenfor FNs mål om 0,7 prosent av landets BNI.

PS: Hareide er egentlig ganske bad ass. Fra 00.04 og utover.