Ásgeir – «Unbound»
Den 24-årige islendingen er endelig tilbake med ny låt. Han har vekslet på å bruke islandsk og engelsk på sine foregående utgivelser. Først kom debuten Dýrð í dauðaþögn, et ellevilt fengslende album som jeg hørte ihjel. Perfekt islandsk magi, som forøvrig ble det mestselgende islandske debutalbumet ever. I 2013 kom det samme album ut i engelsk versjon som In The Silence, hvor John Grant bidro med å oversette låtene. Den nyeste singelen “Unbound” fortsetter på engelsk, og er en lekker smakebit fra det kommende albumet Afterglow som slippes i mai. Låter digg! Lydbildet er fortsatt melankolsk og bevarer den kjølige islandske vibben, men har fått et mer elektronisk preg over seg, i gata til Bon Iver og James Blake.
Mari Garås Monsson
The Menzingers – «After The Party»
Etter tre veldig bra utgivelser kronet med mesterverket On The Impossible Past fra 2012 var punk-rockerne i The Menzingers et av de mest spennende banda på mange år for min del. Den nyere orgcore-bølgen med band som The Flatliners, Red City Radio og Iron Chic bygget seg større og større og sammen med Flatliners ledet Menzingers an. Men så klaffa det ikke på «Rented World» (med et par hederlige unntak), som mer fremstod som et halvhjerta forsøk på å nå kommersielle singellister fremfor å skrive gode låter. Noe av magien dabbet av. Derfor er det veldig gledelig at de virker å ha funnet formen igjen, ihvertfall utifra de første smakebitene på neste fullengder. Tittelkutt-singelen «After the Party» vitner om et band som greier å balansere ønsket om å nå bredere samtidig som de beholder noe av det særegne som gjorde at så mange ble glad i bandet i utgangspunktet. Dessuten er refrengene tilbake!
Jørn Kaarstad
Tøyen Holding – “247” ft. KingSkurkOne
Endelig noen som holder det nede for Tøyen, Oslos underkjente perle. 14 spor lange Tøyen Holding LP er produsert av Fred Fades, som også legger ned fiffige rapvers om hverdagslivet, observasjoner og mer back to back med Mest Seff, nykommer-rapperen du ikke viste du kommer til å digge. “247” gjestes av KingSkurkOne og har en nice basslinje, subtile detaljer i bakgrunnen som ikke overskygger vokalen.
Ali Soufi
Sun Raw – “Land Cruizer” ft. Ladybug Mecca
Hiphop-kollektivet er aktuell med Mutual Intentions Vol. 2, hvor “Land Cruizer” er løftet fra. Vibey i ekte J. Dilla-ånd, og gjerne et par minutter for kort, som sånne harmoniske hiphoplåter pleier å være. Husk å sjekke ut resten av det jazzsoulete materialet som finnes på fullengderen. Masse øresnadder å finne der.
Ali Soufi
Dirty Projectors – «Up In Hudson»
David Longstreth sin evne til å forflytte lytteren til fremmede og fargerike tilstander har blitt bevist gjentatte ganger tidligere. Ofte med hjelp av andres stemmer. På denne singelen med deilig sjøsykt blås og snurrige knirk i hver takt, holder han selv i mikrofonen. Og sannelig forteller han ikke historien om forholdet sitt til nettopp en av de tidligere medvokalistene i bandet. Det er snodig, vondt og vakkert. Som kjærligheten.
Ruben Gran
Phoebe Bridgers – «Smoke Signals»
Idet Conor Oberst anbefaler å sjekke ut Phoebe, så gjør jeg det. Det trenger ikke være mer avansert enn det. At Ryan Adams har produsert henne tidligere og at hun har delt scener med Julien Baker gjør det enda mer fristende. Flere navn? Det refereres til både David Bowie og The Smiths i denne stillfarne, smått truende noirballaden. Gøtt indeed.
Ruben Gran
Code Orange – «Real»
Skal det spilles ett knallhardt album på repeat akkurat nå, så er det Pittsburgh-kvintettens nye Forever. Med metallisk hardcore som grunnmur lefler de med opptil flere smått tvilsomme tendenser fra 90-tallets såkalte alternative rock. De gjør det imidlertid med en hektisk eleganse som gjør for eksempel dette sporet til ren overlevelseshjelp i januarmørket.
Ruben Gran
Verdensrommet – «Ta meg med»
Etter det eponyme, elegante åpningssporet på Problem EP, overrasker Verdensrommet ved å fortsette det sosiale eksperimentet «kamuflere ASMR-aktige pustelyder i grandios produksjon» uten at det blir slitsomt. Vokalist Andreas Høvset messer «Ta meg med» så bombastisk at til og med trap-beaten ikke drukner budskapet. Det er foruroligende nært, foruroligende ekte, litt som virkeligheten. Verdensrommet har aldri vært så håndgripelig.
Kristian Tvedt
BAYA – «Give Me That Dive»
Den skotsk-ivorianske nordmannen Andrew Murray spilte sammen med LIPA-vennegjengen i indiebandet Eye Emma Jedi for et par år tilbake – de er til dags dato det eneste bandet som har blitt radiolistet med ALLE låtene sine. Nå har soloprosjektet til Murray tatt form, og den første utgivelsen kommer 24. februar, i form av et album som ikke er et album, men en 13-spors dobbel-EP om henholdsvis tur og retur New York for å møte faren for første gang, i en alder av 24. Den tungt sidechainede basslinjen er det eneste faste holdepunktet blant svevende arpeggio og fjerne stemmer, når låten kollapser midtveis og trekkes ned under vann.
Kristian Tvedt
Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!
