Nye låter uke 39:
Death By Unga Bunga – «Tell Me Why»
Høstens beste feelgood-gitarpoplåt så langt. Jeg har alltid likt mossebandets solrike garasjerock, men nå har de virkelig toppet laget, melodisk sett. Koring-bonanza, lekker produksjon og et refreng å få gåsehud av. Topp.
Jørgen Hegstad
Low – «No Comprende»
Noen ganger er det vanskelig å tenke seg høsten uten Low. Bandets rolige, dramatiske pop har en helt spesiell posisjon i totusentalls-indieen, og deres nyeste, Ones And Sixes, er deres beste siden Trust (2002). Innspillingen gjort i Bon Ivers studio gir også en ekstra piff.
Jørgen Hegstad
Hanne Kolstø – «I Hate You Don`t Leave Me»
Første smakebit fra Kolstøs femte album på fem år. Det er muligens overambisiøst å slippe et album i året i en femårs periode, men denne låten blir nok et bevis på at selvpåført tvang kan være sunt for kreativiteten. «I Hate You Don`t Leave Me» er blant Kolstøs sterkeste singler så langt.
Trine Sollie
Samling – «Varulv»
De svenske 70-talls kameratene i Samling må sies i å ha lykkes med sitt uttalte mål om å ville «uttrykke store greier med små ord». Hva teksten angår har Varulv et vemodig og tandert preg. Melodien er drivende, nostalgisk og stor, med et noe voksent gitardriv. Det er svevende, men likevel kraftfullt. Vokalist og låtskriver Max Groundström skal visst nok ha skrevet låten ut i fra setningen han ble en varulv og mener at disse knappe fem minuttene ble skrevet med magen, mens hjernen tok ferie.
Trine Sollie
Kristoffer Åström – «Fine Line»
40 år gamle Kristofer Åström har holdt det gående siden 1998, gitt ut ti plater og attpåtil samarbeidet med Nikola Sarcevic fra Millencolin. Likevel har mannens musikk gått meg hus forbi før noen dager siden, hvordan skjedde det? Gleden var i hvert fall stor da jeg hørt Luleå-artistens siste singel. Som skreddersydd for øreganger som liker blant annet St. Thomas, Ryan Adams og norske Sweden. Referansene kommer på løpende bånd i «Fine Line», og det er attpåtil litt Dire Straits inni der. Et stk. deilig, deilig gubberock!
Jørn Kaarstad
Ondt Blod – «Symbola»
Der forrige slipp fra Ondt Blods kommende fullengder var en poppa og radiovennlig sak i form av «Nye Lydspor», viser de første ti sekundene av «Symbola» at de ikke har gått helt BMTH (no diss). Fra den onde black metal-åpningen glir det over i folkelig hardcore i sedvanlig stil fra våre venner i Nord-Norge. Brutalt, tungt og eksplosivt. Aslak Heika Hætta Bjørn & co viser også at meloditeften fra Bunnen-EPen er intakt når refrenget kicker inn. Et breakdown får vi også! Gull! Æ bi å kos mæ.
Jørn Kaarstad
Deafheaven – «Come Back»
Deafheavens nyeste singel «Come Back» fortsetter utviklingen av deres eget univers. Evnen til å blande det myke og harmoniske med det beinharde og voldsomme har blitt ytterligere forsterket, alt låter vakkert. Ni deilig atmosfæriske minutter å dykke ned i.
Eirik Høsøien Havelin
Rick Ross – «Foreclosures»
Rick Ross går rett på i åpningslåta på nyutgitte MMG : Black Dollar. Ingen gjesteartister, null synging, bare tre beinharde, ektefølte vers levert av 39-åringen selv. I jungelen av trap som influerer det meste hiphop om dagen (også deler av resten av albumet) viser veteranen at god gammal rapping fortsatt fungerer. Spesielt sisteverset smeller.
Eirik Høsøien Havelin
The Code – «Electronica»
Jeg vet veldig lite om den britiske duoen som utgjør The Code, men musikken taler for seg. «Electronica» er en herlig vindskjeiv, elektronisk sak som får nakker og senger til å gynge. Riktignok en del grøtete vokal her, men beaten er såpass interessant at låten fortjener en låt på ukens Best Akkurat Nå-liste.
Ali Soufi
Jay Rock – «Telegram (Going Krazy)» ft. Lance Skiiwalker
Kuttet er hentet fra ferske 90059, Black Hippy-medlemmets andre soloplate. Mange fete spor å spore opp på albumet, men jeg trekker frem «The Ways». Produksjonens sjelfulle elementer kler rapperen aldeles godt. Glitrende greier.
Ali Soufi
Nye låter uke 38:
Joey Cape – «Me the Witness»
Lagwagon-sjef Joey Cape er ikke fremmed for sideprosjekter. De siste årene, med unntak av det fantastiske comebacket til nettopp Lagwagon, er det stort sett det han har holdt på med. Capes karakteristiske skrivemåte og akkord-progresjon gjør at det alltid låter som han. Og mange av låtene på Stitch Puppy kunne like greit endt opp på Hang (Lagwagons comeback-plate). Og akkurat det er det ingenting galt med.
Jørn Kaarstad
Pears – «Snowflake»
Siste skuddet på skatepunk-stjernehimmelen er amerikanerne i Pears. Et usedvanlig kjedelig navn, med en ikke fullt så kjedelig historie. Navnet stammer fra en dårlig «syretrip» som gjorde at frontmann Zach Quinn så, jepp, pærer overalt. Fem uker etter oppstarten var debuten «Go To Prison» klar og hardcore-bandet ble tatt inn i Fat Wreck Chords-varmen. Ikke så rart i grunn, Pears låter som en blanding av alt fra gammel Propagandhi til A Wilhelm Scream, kanskje mest førstnevnte.
Jørn Kaarstad
Bring Me The Horizon – «True Friends»
Bring Me The Horizon har med sitt himmelske nye album That’s The Spirit forlatt metalscenen, men bare så vidt. For «True Friends» lener seg mer på tidligere eskapader som «It Never Ends» og «The House Of Wolves». Men ikke uten å vise frem den strålende låtskrivingen som dominerer That’s The Spirit; refrenghooket er mer catchy enn Katy Perry på en god dag og like avhengighetsskapende som sukker: “I wouldn’t hold my breath if I was you, Cause’ I’ll forget but I’ll never forgive you. Don’t you know, don’t you know? True friends stab you in the front”.
Tete Lidbom
De Underjordiske – «Under Skyggernes Kniv»
De unge danske syrerrockerne De Underjordiske platedebuterte den 3. september med Ind I Flammene, et album fylt med skandinavisk mytologi, skog og bøttevis med referanser; Velvet Underground, Madrugada, Dungen, The Stone Roses og Goat er kanskje de mest åpenbare, selv om de danske drenge først og fremst har et særegent uttrykk.
Tete Lidbom
Empress Of – «Standard»
Den New York-baserte låtskriveren Lorely Rodriguez, som går under navnet Empress Of, har høstet lovord hos flere anerkjente musikkmedier med utgivelsen av debutalbumet Me. Musikkmagasinet Pitchfork omtalte henne for eksempel som en Björk som slipper ut sin indre Beyoncé. Tredjesporet på albumet, «Standard», er en fengende synthpoplåt som kler Rodriqguez sin luftige, lyse vokal på ypperlig vis.
Elise Vatsvåg
Silja Sol – «Trærene»
Bergenseren Silja Sol likte å klarte i trær som barn og beviser med denne låten at det kan bli den fineste popmusikk av arketypiske barneinteresser. Her hører vi henne rappe for første gang, noe som gir en god indikasjon på at Silja Sol har et takknemlig særpreg og en noe uortodoks måte å både skrive og fremføre låter på. Hun har heller ikke ligget på latsiden siden albumdebuten og Urørtfinalen i fjor, men vist seg som er særdeles solid liveartist og ekstremt produktiv låtskriver. Allerede januar 2016 er vi lovet andrealbumet, som visst nok skal være innspilt og klart allerede.
Trine Sollie
Julia Holter – «Sea Calls Me Home»
Denne perlen ble første gang spilt inn på soverommet i 2010 og gitt ut på an kassett med andre intime og nedstrippa hjemme-innspilte låter. Den begrensa opplaget er utsolgt for lengst og det er derfor en sann glede at låten nå er spilt inn på nytt og trolig blir å høre på California-artistens fjerde studioalbum Have You In My wilderness (slippes 25. september). I alle sin enkelhet er dette velkomponert indie-pop fullt av sjel, nærhet og sjarm. Jeg gir Holter kudos for plystringa, bruken av saksofon og håper vi ses når hun gjester Norge og Parkteateret i november.
Trine Sollie
Scarface – «Do What I Do» ft. Nas, Rick Ross, Z-Ro
Deeply Rooted, Texas-rapperens 12. album, er kanskje ikke så sterk som man forventet. Men det finnes uten tvil høydepunkter her – «Do What I Do» med Nas, Rick Ross og den undervurderte rapcrooneren Z-Ro er frisk og man merker overskuddet. Hardingen Scarface, som forøvrig har rukket å bli 44 år, er sitt sedvanlige seg på låten – «fuck feelings, i don’t have none» – akkurat der vi vil ha ham.
Ali Soufi
Trae Tha Truth – «Children of Men» ft. J. Cole, Ink
For en stemme. Raspete og insisterende rapper texaneren Trae Tha Truth i storyteller-form om tøffe kår over J. Coles deilige produksjon. Husk å sjekke ut albumet Tha Truth der «Children of Men» er løftet fra.
Zara Larsson + MNEK – «Never Forget You»
17 år gamle Zara Larsson har hatt en eventyrlig sommer og jeg begynner å tro at alt hun tar i blir til gull. Det er i alle fall sant for dette samarbeidet med den britiske flinkisen MNEK som er fengende, friskt og akkurat det høsten trenger.
Marie Komissar
Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!
