Nye låter uke 35:
Tory Lanez – «Say It»
Brownstone, r&b-trioen fra det glade nittitallet, har fått låten deres «If You Love Me» transformert til en kontemporær ballade i samme sjanger. Crooneren Tory Lanez har brukt grunnelementene fra låten, lagt til hihats og hans egen kule sangstemme. «Say It» er en honningmyk, digg sak som er vanskelig å motstå. Til orientering for r&bikkjer: Lanez har levert en rekke gode miksteiper som er verdt tiden din.
Ali Soufi
Nibla & Ikhana – «Ingen annan»
Duoen fra Gøteborg har fordelt arbeidet slik: Nibla lager låtene og Ikhana rapper. Autotune-dynkede «Ingen annan», som svever etter eller annet sted mellom trendy trap og tåkete og svulstig r&b, nytes best med øyne lukket halvveis igjen og rolige nakkebevegelser.
Ali Soufi
Neon Indian – «Slumlord»
I den nye smakebiten fra sitt tredje album flørter Alan Palomo aka Neon Indian med deilig spacedisko. Resultatet er en skikkelig gladlåt, som viser en kledelig utvikling fra den ofte halvslappe chillwaven Palomo debuterte med i 2009.
Trine Aandahl
Dungen – «Franks Kaktus»
Tittelen er grunn nok i seg selv til å elske den nye låta til svenske Dungen. «Franks Kaktus» er drøyt fem minutter med svevende, men catchy, psykedelisk rock, masse fløyte og ingen vokal. Senere i år slipper bandet albumet Allas Sak og svinger innom både Stavanger, Bergen og Oslo for å spille konsert. Bare å glede seg!
Trine Aandahl
Man The Machetes – «Til døden samler oss»
De Oslo/Bergen-baserte hardcorepunkerne i Man The Machetes er ute med sin andre fullengder i disse dager. Som på debuten får vi foroverlent hardcore i høygir. På «Til døden samler oss» kommer virkelig sekstettens detaljrike hardcore til sin rett. Bandet strør om seg med stårlende riff, snikende melodilinjer og allsang-vennlige refreng. For å ikke glemme lead-fillen 27 sekunder inn, kanskje det beste gitar-«licket» undertegnede har hørt i år, da tilgir vi lett at refrenget kan minne om «Ulvetid» av en viss gjeng fra oljehovedstaden.
Jørn Kaarstad
Uncle Acid & The Deadbeats – «Melody Lane»
Det har gått inflasjon i antall band som prøver å gjenskape rocken fra 60- og 70-tallet de siste årene. Få lykkes like bra som Uncle Acid & The Deadbeats – som med sin psykedeliske doom-metal har forført mang en retro-entusiast. Der Ghost kjører på med polert radiorock sverger Cambridge-kvartetten til vintage opptaksutstyr og instrumenter, som gir deg følelsen av å sette på en gammel LP-plate. Den følelsen får du også på siste singel «Melody Lane», fra kommende «The Night Creeper». Denne gangen må de store riffene vike for de messende melodilinjene til vokalist Kevin Starrs, uten at det går på bekostning av den okkulte og nærmest «creepy» stemningen de har skapt seg et navn med.
Jørn Kaarstad
Ghost – «He Is»
Jeg anmeldte nylig svenskenes Meliora til en sekser, og blant svært mange enestående låter derfra er det kanskje denne som er sterkest. Myk, hard, svulstig, spenstig, euforisk, ekkel. For et band.
Jørgen Hegstad
Teen Girl Scientist Monthly – «Dark Rip»
Godt mulig dette er ditt første møte med dette stilig navngitte bandet, som fra før av har et par helt streite poprockalbum bak seg. Det nyeste heter Hyper Trophy og er ute nå. Høres ut som en blanding av The New Pornographers og Devo. Nydelig!
Jørgen Hegstad
Bror Forsgren – «In A Time When God Was One»
Forsgren har lang fartstid i band som Lionheart Brothers og Jaga Jazzist, men det er som soloartist han slår ut i full blomst. Han er et unikt låtskrivertalent som evner å skrive storslått og tidløs popmusikk med massive referanser tilbake i musikkhistorien, uten at det oppleves som en pastisj. Jeg blir fullstendig oppslukt av hvordan den fløyelsmyke og ektefølte vokalen kler de stemningsfulle strykerarrangementene, og ser med iver og glede frem til albumslipp 25.september.
Trine Sollie
Undergrünnen – «Skjønne du ingenting»
Afrobeat på norsk er ikke lenger forbeholt Eben Jr. Som lyn fra klar himmel kommer Undergrünnen fra Haugesund og får deg til å riste på bakenden. Undergrünnen er en trio bestående av medlemmer fra Wunderkammer og The Low Frequency In Stereo, som visstnok så dagens lys etter en konsert i Haugesund fengsel. Låten er hentet fra deres selvtitulerte debutalbum og vitner om vellykket sjangeroverskridelse og detaljrik energiutblåsning, ikke helt ulikt norske Atlanter. Hvis du klarer å stå stille til dette skjønner du ingenting.
Trine Sollie
Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!
