Nye låter uke 18:
Trine Sollie
Good Riddance – «Contrition»
Melodisk hardcore-veteranene i Good Riddance er tilbake! Bunnsolide Peace in Our Time er første utgivelse på ni år og Santa Cruz-kvartetten høres like potent ut som alltid. Plata har gått kontinuerlig på anlegget og i øretelefonene mine siden den kom ut. «Contrition» er to perfekte minutter med rask, mektig og kritisk punk rock ført i pennen av Russ Rankin og hans brennende samfunnsengasjement. Deilig!
Jørn Kaarstad
EuroTrash – «Surf Punx»
Sommeren nærmer seg og norske EuroTrash har en låt som bør finnes verdig de fleste spillelister. Poppunksa fra Mjøsa er ute med debuten Live Slow, Die Old på Oslo Ess sitt plateselskap Hakaslepp Records. Her dukker «Surf Punx» opp, et ultracatchy gla’anthem hvor vokalist Anders Nordengen kanaliserer sin indre Tom DeLonge, noe Tom selv ikke har vært i stand til på noen år.
Jørn Kaarstad
Refused – «Elektra»
Få band gjør krav på tittelen legender som svenske Refused. Post-hardcore veteranene har inspirert horder av nyere rockeband i så vel punk/hardcore-segment som metallen. Etter ikoniske The Shape Of Punk To Come i 98 ga de seg. Frem til 2012. Og i år, 17 år etter splitten, er de tilbake med nytt materiale. Og for en låt de kommer med. De har rukket å bli en kvartett siden sist, uten at det legger en demper på lydbildet, «Elektra» er et riff-bonanza uten like og tar tankene til band som Clutch, Mastodon og Tool. Melodien er snikende, Dennis Lyxzén fremstår like vital og sint som alltid og David Sandstrøm er i storform bak settet. Perfekt.
Jørn Kaarstad
Raske Penge – «Hvem Ved?»
Raske Penge er en av nordens fremste dancehall-rappere. Gjennom tekstene sine fremstår dansken som en både trivelig og smart fyr, med et originalt blikk på verden rundt seg. Kombinér det med en egen evne til å lage låter som fester seg i både hjernebarken og hjerterota, og du har svar på hvordan han blitt en av artistene jeg holder høyest. På ferske «Hvem Ved?» har de franske produsentene O.B.F gitt han en mørk og mekanisk innpakning. Det er uvant, men forfriskende – og et etterlengtet, første livstegn siden fjorårsfavoritten «Fridag».
Trine Aandahl
Highasakite – «Heavenly Father»
Wow! Fallhøyden er stor når man velger å covre Bon Iver, men Highasakite greier det med glans. Ingrid Helene Håvik synger som vanlig vanvittig bra over det svevende og sakrale lydbildet, men høres samtidig ut som hun kan bryte ut i gråt når som helst. Popmusikk blir sjeldent vakrere enn dette.
Trine Aandahl
Gabrielle – «MER»
Gabrielle har alltid vært en av mine favorittkvinner, og med denne trenger hun seg om mulig enda lenger inn i hjertet. «MER» er en mektig låt som viser Gabrielles store evner både som låtskriver og vokalist. Gåsehudalarm!
Christine Dancke
Bop English – «Dani’s Blues (It Was Beyond Our Control)»
Bop English er soloprosjektet til James Petralli fra White Denim, og dette er åpningssporet fra hans aldeles utmerkede Constant Bop (ute nå). Han har alltid vært en ekstraordinær låtskriver i moderbandet, og når han nå gir seg den mer klassiske syttitallspopmusikken i vold, blir resultatet en smakfull blanding av T. Rex og Supergrass.
Jørgen Hegstad
White Reaper – «Make Me Wanna Die»
Mye fest i monitor når denne Kentucky-kvartetten albumdebuterer med White Reaper Does It Again på Polyvinyl i juli. På lik linje med band som Menace Beach, Hookworms, Mean Creek og Herzog lager de collegerock for slackers, og dét er det beste sommersoundtracket jeg kan tenke meg.
Jørgen Hegstad
Young Thug – «Can’t Tell» ft. T.I & Boosie BadAzz»
Verdens beste prinsesse/alfahann har levert et deilig album, Barter 6. Melodisiøse produksjoner, og selv på sitt hardeste som vi hører på «Can’t Tell», kler rapcrooneren alldeles godt.
Ali Soufi
Jenny Hval – «Sabbath»
Jenny Hval er den beste jeg vet når det kommer til formidling av seksualitet i populærmusikken. Som barn skal hun ha drømt om å ha vagina med regulering (?!), noe som er bakgrunnen for denne låten. Dette er andre smakebit fra den kommende utgivelsen Apocalypse Girl og viser nok en gang Jenny Hvals styrke som poet, vokalist og låtskriver. Refrenget er superfengende, lydbildet er noe svevende, men med pulserende driv og masse kuriøse detaljer, som blant annet samlinger fra Bergmans film Persona.
Trine Sollie
Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!
