PÅ NETFLIX FRA 8. DESEMBER: Det blir både ukomfortabelt og uhyggelig når «Mr. Robot»-skaper Sam Esmail tar for seg dommedag for privilegerte i «Leave the World Behind».
Filmen er basert på en apokalyptisk psykologisk thriller av Rumaan Alam, og har fått mye blest av at Barack og Michelle Obama er med blant produsentene. Og selvfølgelig fordi den har et sterkt lag også foran kameraet: Julia Roberts og Ethan Hawke spiller ekteparet Amanda og Clay Sanford, og Mahershala Ali og Myha’la Herrold er far og datter Scott. Også Kevin Bacon dukker opp i en liten rolle.
Filmen starter med at Amanda og Clay tar med seg sine to tenåringsbarn på spontan ferie litt på utsiden av New York by. De har hatt et hardt år, sier Amanda, som også fremstår som hun styrer det meste i familien. Nå er det på tide å legge verden bak seg noen dager.
Mister telefondekning
Amanda, som er selverklært menneskehater, jobber i reklame. Mer joviale Clay jobber som litteraturprofessor. De bor i en anstendig bolig i Slope Park i Brooklyn i New York, der en stor sprekk over sengen ser ut til å være et hint om hva som kommer. Boligen de har leid er av luksusslaget, i landlige omgivelser, med basseng og stor hage.
I starten ser eneste problemet ut til å være at datteren Rose (Farrah Mackenzie) ikke har nett til å se ferdig siste episode av «Friends». Et stort fartøy oppfører seg også merkelig på stranden. Men sent på kvelden banker det på døren: Og der står to pent antrukne svarte mennesker som introduserer seg som G.H. Scott og datteren Ruth (Ali og Herrold) – eierne av huset.
De hevder at det har vært strømbrudd og tilløp til panikk i byen, og ber om å få bli i eget hus mot avslag i leieprisen. Amanda er mer enn skeptisk, og uten nett eller telefonsignal får de ikke sjekket mer, men Clay mener tvilen bør komme de fremmede til gode.
Etter hvert utvikler filmen seg til en fortelling om teknologi, frykt, paranoia, klasse og hudfarge.
Bygger lag langsomt
«Leave the World Behind» beveger seg langsomt fremover, og bygger lag på lag. Teknologien virker ikke som den skal. Dyr begynner å oppføre seg rart. Noe er galt med sønnen Archie (Charlie Evans). En dame langs veien har panikk. Røde flyers faller fra himmelen.
Filmmusikken fra Mac Quayle bygges dissonant illevarslende i takt med de urovekkende hendelsene. Man kan høre at Esmail har bedt ham overdrive, slik det hevdes i produksjonsnotatene fra Netflix.
Også bildene fra Tod Campbell, som jobbet med Esmail på «Mr. Robot» og «Homecoming», gjør flere krumspring som roper etter oppmerksomhet. Kameraet snurrer i spiral, tilter og vipper. Vi går fra bred oversikt til ekstremt nærbilde av fjes – og ekstreme nærbilder på drikke som helles i glass. Andre ganger ser vi oversiktsbilder fra verdensrommet. Det er mikro og makro om hverandre.
Både musikk- og foto-vriene er svært tydelige grep, det er lett å kalle dem overtydelige, men de passer samtidig inn i filmens tematikk. Vi har alle sett og hørt tegn på at verden ikke er i toppform, noen av dem dramatiske og forstyrrende, men de fleste av oss lever videre som før.
På samme måte turer Sam Esmail fram med underholdning om verdens undergang, parallelt med at Rose forsøker å søke trøst i nostalgiske «Friends» – fordi serien «gjør henne glad» og hun «virkelig trenger det akkurat nå».
Sterkt skuespill
Med sine fem deler og spilletid på to timer og atten minutter, kunne «Leave the World Behind» vært mer effektivt fortalt. Den er rar og interessant, men ikke så interessant at du ikke merker langdragene. Spenningsgrepene mister dessuten noe av kraften når de gjentas.
Filmen gir også rom for lange dialogutvekslinger, og monologer, mellom rollefigurene, og disse rollefigurene er verd å se på. Dialogen i seg selv svinger innom keitete og opplagt, men alle fire skuespillere i de største rollene mer enn forsvarer sin skjermtid.
Den vanligvis søte eller rettskafne Julia Roberts er en fryd å se som den kyniske menneskehateren Amanda Sanford. Hun spiller mot type på en effektiv måte. Ethan Hawke som Clay er så hjemme i rollefiguren at han ser ut til å spille en versjon av seg selv.
Mahershala Ali som G.H. Scott er behersket, diplomatisk, og får fram uroen som lurer rett under den kontrollerte overflaten. Myha’la Herrold som Ruth, som utmerket seg i TV-serien «Industry», er både en kontrast og parallell til Amanda: Både mer kynisk og mer opprørt enn faren.
Visuell godbit
«Leave the World Behind» er en film som fikk meg til å tenke mens jeg så den, men jeg skal innrømme at den gled litt for raskt inn i rekken av «underholdning som ønsker å ha et viktig budskap» i etterkant. Det kan selvsagt si mer om meg enn om filmen, men den har mer form enn innhold.
Ønsker du en visuell godbit med sterkt skuespill og fiffige observasjoner, er det bare å la synsnerven sleike i seg denne. Men forventer du en virkelig dyp og bitende kommentar om samfunnet i dag, kan du med fordel velge noe annet.
