p3.no » Legger musikkarrieren på hylla: – Ingen dårlig låt å gi seg på

Whammyboy – «Friendzone»

Som en som koser seg vilt med bortimot alt av Tame Impala, ble jeg forelsket første gang jeg hørte på Whammyboy. Enn så ironisk som det er, fortsetter denne forelskelsen med «Friendzone».

Nå har jeg aldri prøvd det selv, men jeg tror at det å høre på denne låta kjennes som å flyte i verdensrommet samtidig som man er på psykedeliske rusmidler. Uavhengig om vi er i verdensrommet eller ikke, så koser jeg meg noe voldsomt. Her har du alt. Jeg digger formidlingsevnen til Whammyboy, jeg digger måten melodien svever av sted og jeg digger hvordan alt krydres med massevis av effekter.

Sist Whammyboy kom ut med musikk var i juni. Det er 4 måneder siden og om han følger det mønsteret så får vi en ny låt en gang i februar. Jeg håper det mønsteret blir brutt for jeg vil ha en ny låt så snart som overhodet mulig.

Henning Bang
Programleder i «P3ligaen» og «P3morgen»

Hayes – «Feels like home»

Thomas Hayes legger artistkarrieren på hylla. Dagens låtslipp blir enn så lenge den siste låten vi får fra den tidligere skuespilleren. Og «Feels like home» er ingen dårlig låt å gi seg på!

Låta har en god klubbvibe som drar tankene mine mot DJ-en Fred again. Dette er lyden av et varmt og vakkert strobelys-rigg, som med dagens strømpris sannsynligvis hadde kostet mer enn Fornebubanen.

I god «William fra Skam»-stil, vil jeg også påstå at dette er en låt det passer perfekt å ha i bakgrunnen før man stirrer noen i øynene og sier: «Fy faen, så vakker du er!»

I sommer var det fem år siden siste episode av Skam. Selv om musikkarrieren til Hayes langt ifra har fått like stor hype, så er den absolutt noe å skrive hjem om. «Hvem er hun»-remiksen er fremdeles en vors-favoritt, og med «Feels like home» inn i porteføljen vil jeg påstå at Hayes kan legge DJ-karrieren på hylla med hevet hode.

Espen Roness
Journalist

Margrete – «Voyeur»

True crime fortsetter å være et populært konsept både på TV-skjermen og podkast-topplistene. Og joda, det kan være spennende med brutale historier fra virkeligheten, men selv sitter jeg ofte igjen med en vond smak i munnen.

For, som indieartisten Margrete selv har sagt om denne låta: Vår fascinasjon med tragiske hendelser kan noen ganger komme i veien for empatien.

Den 25 år gamle artisten har selv vært innom TV-serienes verden. Tidligere låter av henne har sneket seg inn på soundtracket til dramaserier som «Unge lovende» (2018) og «I May Destroy You» (2020). Den nedpå, atmosfæriske alternativ-synthpop-singelen «Voyeur» har hun skrevet som en respons på en traumatisk hendelse som skjedde nær hjemstedet hennes, og den litt makabre kikkermentaliteten som oppsto i kjølvannet av den.

«Oh what a heartbreaking story you tell me / is that a story you’d consider to sell me?» synger hun, i et skarpt stikk til samtiden. Over en fascinerende vegg av elektroniske lyder som uvanlig nok sender tankene mine til både dyster alternativ-r&b og lengselsfull americana på én gang. En uvanlig godbit, det her!

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Ultraflex – «Melting away»

Den norsk/islandske duoen Ultraflex dropper en powerballade på oss før de slipper deres andre album, «Infinite Wellness».

Jeg har vært fan av Ultraflex etter de slapp første plata deres «Visions of Ultraflex» i 2020 med sterk trenings-estetikk og linjer som «Get fit, get rich, get together, get kids».

«Melting Away» tar oss tilbake til 80-og 90-tallets power ballader med et glimt i øyet.
De er så gode på å gjøre alt man tenker er ulovlig på den beste måten. Som når man tror låta har peaket, så kommer det en spanish-guitar-solo fra siden som gir Enrique Iglesias-i-solnedgang assosiasjoner.

Jeg får lyst til å danse roligdans med en som holder meg på rumpa i mine miss sixty jeans.

Hvis det er noen som klarer å lage en power ballade i 2022 er det de jentene her. Det er også verdt å sjekke ut musikkvideoen!