– Lyden av stormforelskelse

Michelle Ullestad – «La meg ligge»

Michelle Ullestad, vinneren av Urørtfinalen 2022, er ute med en ny energirik låt med den tvetydige tittelen «La meg ligge».

Bergensartisten har en helt egen måte å formulere seg på. Hun er leken når hun bygger opp tekstlinjene med finurlig bildebruk og overraskende rim.

«La meg ligge» er ikke noe unntak. Låta føles frisk og flørtende. Dette er lyden av stormforelskelse beskrevet med store kontraster, som i linjen: «La meg ligge inntil deg til verden går, verden går under – La meg i det minste få ligge, ligge noen sekunder.»

Gleder meg til å se en hoppende Michelle med fullt band og Camelbak på ryggen på festival i sommer.

Michelle Ullestad med «La meg ligge» er ukas låt på NRK P3.

Ida Eline Tangen
Musikksjef i NRK P3

Susanne Sundfør – «fare thee well»

Med Susanne Sundførs nye album blir det veldig høyt under taket i norsk pop.

Albumets eneste låt med engelskspråklig tittel, «fare thee well», er en jamrende fortelling om brudd, enten det er med en annen eller seg selv.

Komposisjonen nikker mot Carole Kings «(You Make Me Feel Like A) Natural Woman» og topper seg med André Rolighetens saksofon, Ståle Storløkkens tangenter og Nikolai Hængsle Eilertsen på bass.

Omtalen er hentet fra anmeldelsen av Susanne Sundfør sitt album «Blómi». Les hele anmeldelsen her!

Ellisiv Sunde Myrva
Anmelder

Caja – «Mac & cheese»

Sett selvrespekten først!

Det er mantraet i Austevollartist Caja sin nyeste låt, «Mac & Cheese», som handler om hvilken rubikskube selve livet er. Men løsningen på akkurat denne kuben er ganske enkel: vit din verdi! Ikke ta til takke med noen som får deg til å føle at du må endre hvordan du er.

Caja formidler ektefølt, og over stemmen hennes hviler det noe Susanne Sundførsk. Med bergensprodusent Sondre Skaftun på laget slapp hun forrige uke sin tredje singel, som kan få hvem som helst til å lengte til vestlandske fjorder og fjell.

Som soloartist har hun blant annet vært å se på klubbdagen under Øya i fjor sommer, og som korist er hun fast inventar hos årets Urørtvinner i 2022, Michelle Ullestad. Gjengen opptrådte på Lindmo i fjor, men hvis Lindmobesøk er målestokken på suksess, vil jeg være tidlig ute med å spå at det nok ikke er lenge til vi ser henne i stolen alene.

Jeg gleder meg til mer!

Ingvild Sørnes
Journalist

Blood Command – «Decades»

Først parkerte Blood Command distortion-gitarane til fordel for akustiske på førstesingelen til deira femte album, og no har dei gått laus på atmosfærisk synthpop også.

Daglegdagse uttrykk for dei fleste, men for bergensbandet markerer dette eit stort steg bort frå det «death pop»-soundet dei alltid har operert innanfor. Likevel – eplet har ikkje ramla så altfor langt frå stammen. Kjernen er framleis gode, gamle, melodiøse Blood Command, med alt det inneber av referansar til sekter og dommedag. Det er i hovudsak innpakninga som er ny.

I denne omgang er det friskt å høyre eit band med eit så etablert sound forsøke nye ting utan å miste seg sjølve, men eg håpar det blir litt av dei fengande gitarlinjene også på femtealbumet. Der er nemleg Blood Command blant dei beste i klassen.

Enn så lenge har bandet definitivt vekt interessa mi for kva det nye albumet har å by på.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Julie Henrikke – «Tulipanene i Sorgenfri»

En låt som etter de første sekundene er sukkersøt og mild, men som utvikler seg til å bli noe mer!

Visepopen møter det litt alternative på en måte som gir en perfekt balanse. Rett før jeg tenker: dette er kanskje litt for søtt for meg, kommer et lite kaos av både rytmiske elementer, sløve strykere og støy inn. Dermed blir oppmerksomheten min fanget igjen.

Tankene går til den svenske visepopdronningen Melissa Horn, men dette er bare hakket råere.

Artisten fra Lørenskog har laget det perfekte soundtracket til en gåtur gjennom byen en varm sommerdag. Jeg blir ikke overrasket om flere får lyst til å plukke tulipanene i Sorgenfri etter å ha hørt denne.